Vi ankom Madeira mandag morgen og tok det rolig før vi dro i land. Det er alltid slik stress på morningen, da skal alle som har boket tur avgårde, og de som ikke skal det, skal ut på egenhånd. Så vi drøyer’n litt ombord og tar en rolig frokost.
Vi kjøpte en T/R-billett for å ta en buss inn til sentrum. Vi ante jo ikke hvor langt det var, men forsto ganske fort at det var en dårlig deal. Viste seg å være ca 800m å gå, masse trafikkork, så det tok vel ca 20 min. Hadde nok vært greiere å gå, noe vi også gjorde på tilbaketuren. Håper penga går til de lokalebussfolka, men tviler sterkt på det. 6 dollar for 800m transport ($12 T/R) er litt i drøyeste laget.
Vi hadde en kjempefin tur rundt i Funchal, ikke noe spes shopping, men hyggelig by. Kjøpte det obligatoriske suvenir-glasset og gikk tilbake til båten. Stille og rolig ettermiddag. Vi pleier å ta oss en tur i kaffesjappa på ettermiddagen, en god kopp Starbucks og litt blogging er ikke å forakte. Men i går ble det bare tull. Nettløsningen ombord håndterer Mac og iPad ganske dårlig. Den funksjonen som man skal kunne slå av internett med, når man er ferdig, slik at «tellerskrittene» stopper, funket ikke i det hele tatt. Det bare fortsatte, så jeg hadde noen runder med Guest services, som gjorde alt de kunne for å bistå, og det endte med at jeg fikk ca 40 minutter ekstra, for å kompensere for de 20 minuttene jeg hadde mistet.
Ettermiddagen ble tilbrakt videre på pooldekket i Solariumdelen, veldig varmt og deilig som bare det. Lå og fløt lenge i poolen og virkrelig nøt ferien, hvert minutt.
Denne gangen har vi My Time dining, det betyr at vi kan komme og spise når vi ønsker (i teorien), og at vi kan bli sittende med forskjellige folk hver kveld. Men begge kveldene, både i forgårs og i går havnet vi på samme bord, med de samme folkene, og det ble litt kjedelig. Det kommer jo veldig an på hvem som sitter der, og de er jo hyggelig nok. Men i kveld har vi bedt om et annet bord. Litt av poenget er jo at man på My Time dining kan bytte litt rundt. Ellers hadde vi gått for den vanlige løsnigen, med fast bord og fast tidspunkt, ikke sant?
Det viser seg at i praksis, ihvertfall her i Europa (i motsetning til US, i følge bordplasseringssjefen), vil alle spise samtidig. Dermed har de måttet innrette seg slik at folk må bestille tidspunkt allikevel på My Time Dining. Veldig få har fått det tidspunktet de bestilte online, fordi alle vil spise til samme til, sånn ca 18:00-19:00, de første kveldene ble det kaos. Vi hadde ikke satt opp noe spes tidspunkt og kunne derfor velge oss kl 19 hver kveld, det passet oss veldig bra.
En annen «ny» ting var at de på dette cruiset også har frokostbuffet i spisesalen, i tillegg til a la carte. Buffet nederst, a la carte i 2. etg. Det var igjen fordi alle kom for å spise samtidig, kl 8 eller der omkring, og da var det ikke kapasitet i Windjammer til alle. I Karibien strekker frokosten seg fra 7 og utover til 11, og det fordeler seg sånn noenlunde. Mens her, er tidspunktene de samme, men alle kommer nesten til samme tid. En Europeisk greie ifølge ekspertisen….
Underholdningen i forgårs var den værste jeg har overvært på mine hittil 11 cruise, så vi gikk etter 15 minutter, sammen med mange andre. Helt fryktelig, at det går an å ødelegge fin musikk slik. Men i går var det ei festlig engelsk dame, som fikk det til å svinge blandt spanjolene og engelskmennene. De sang med og svingte med armene så det var en sann fryd. Skikkelig morsom og flink var hun også!
I dag stakk vi en tur inn til byen, Santa Cruz på Tenerife denne gangen med gratis buss. Men pga veiarbeider måtte de sette oss av et godt stykke utenfor sentrum, så vi måtte allikevel gå et godt stykke innover til sentrum. Godt å få beveget seg litt også.
Santa Cruz på Teneriffe vant nok ikke sjarmøreprisen akkurat. Leif fant yndligsbutikken sin, Massimo Dutti, og fikk shoppa litt, mens jeg lette etter en Vodafone-butikk, slik at jeg kunne få kjøpt meg et internettkort til iPaden. Jeg tenkte at siden vi skulle være i 3 dager på spanske øyer, så kunne jeg ha internetttilgang hele dagen, både på båten og hvis jeg gikk i land.
Så, etter å ha gått helel shoppingata tilendes, fant jeg Vodafone, den eneste i byen ifølge taxisjåføren, som jeg snakket med senere. Jeg gikk inn i butikken, stilte meg opp for å vente på tur (det var 2 som ble betjent, og en kunde som satt og ventet. Så da skulle det jo være min tur etter den som ventet. Det tok en evighet! Først da den ene kunden ble ferdig, og den som var før meg fikk hjelp, forstod jeg at det var kølappsystem. I mellomtiden hadde det kommet inn 2 nye kunder. Det hadde ikke gjort noe hvis det ikke var for at hver kunde tok sånn ca 20 min. Jeg prøvde å forklare at det var min tur etterpå, men at jeg hadde forstått at det var kølapp, og fikk god hjelp av kunden før meg til å forklare på spansk overfor de andre. Men ikke faen! Det gav de blaffen i, så jeg måtte pent vendte til begge de bak meg hadde fått hjelp. Utrolig uhøflig!
Så, da det endelig ble min tur, og jeg fikk stotret frem på spengelsk, hva jeg var ute etter viste det seg at, nei!, uten pass ingen simkort! Ikke tale om! Det hjalp ikke med førerkort, bankkort med bilde, skipskort eller noe annet. Jeg måtte gå med uforettet sak. Kastet bort langt over en time.
Da var jeg lei, og Leif var feridgshoppa, så vi tok en taxi tilbake til båten. Men jeg gav søren ikke opp, fikk taxien til å vente, løp ombord, hentet passet og tok taxien tilbake til butikken. Så etter en ny time hadde jeg endelig kortet installert og var oppe og kjøre (ja, det ok over en time å få installert simkortet, registrere alt på dataen og få det til å kjøre!). Så var det å ta taxi tilbake til båten, opp i Windjammer for lunsj mens jeg kunne laste ned Aftenposten og Mac-bladene mine, klar til lesing når vi senere forlater havna og ikke har internett lengre. Da ble det også tid til noen timer ved poolen, og surfing på nett: lykkelig!!
