Da jeg var barn, og vi dro på campingtur hver sommer, lærte jeg litt om bilkjøring av min far. Det var den gangen på 60-tallet. Alt var veldig skikkelig da. Det var den gang da menn var høflige og løftet på hatten når vi passerte på gaten på vår ukentlig søndagstur. Og hvis det var noen vi stoppet for å snakke med, det var jo mamma og pappa som snakket da, vi ungene stod sjenert bak beina på mamma og pappa, så håndhilste de voksne. Og mennene presenterte konene sine: ” dette er min kone Hilda”, eller noe slik, og “dette er min kollega Hans Olsen”. Og så håndhilste man på konene. For det var nesten alltid slik at det var konene som ble i presentert. Det skulle ha tatt seg ut om kona sa : “dette er Karl Hansen og dette er min mann Ole”. Nei, det var uhørt, passet seg rett og slett ikke.
Men dette skulle handle om bilkjøring, eller rettere sagt, om blinklys.
Den gangen brukte man blinklys FØR man skulle kjøre forbi bilen foran. Min far fortalte at det var viktig å blinke i god tid, slik at han foran, for det var alltid en “han” foran. Det var veldig rart hvis det var en kvinne som kjørte. Det skulle jammen tatt seg ut om kvinner kjørte bil. De hadde nok med å kjefte på barna i baksetet som sloss, klinte med sjokolade, eller spydde over hele setet. Men etterhvert ble det jo slik allikevel, at kvinner kjørte bil. Og det tok seg ut.
Men tilbake til blinklys, man skulle altså sørge for at han i bilen foran forstod at man vurderte å kjøre forbi.
Det handlet om kommunikasjon. Så, når man hadde kjørt med blinkende lys en stund, og den foran hadde sett i speilet og forstått meldingen, da kunne han, for det var fortsatt en han som kjørte bil, hjelpe til, slik at man kunne kjøre forbi på en trygg og kontrollert måte.
Så, det bilen foran da skulle gjøre var å se etter et egnet sted, blinke seg inn til høyre, slakke ned farten og slippe bilen med oss i, forbi, så vi kunne suste avgårde til Sørlandet på camping.
Det var tider det!
I dag lurer jeg på hva poenget med blinklys er. Det foregår omtrent slik: bilen som vil kjøre forbi kliner seg helt oppi rompa på bilen foran, ligger og jokker på gassepedalen og bremsa om hverandre, hiver seg ut til venstre for å sjekke om det er fritt leide. Kaster seg tilbake når den nesten blir sneiet av en motkommende bil, ligger og venter en stund, prøver seg igjen, ser at han kan komme seg forbi før neste sving, hiver seg ut på venstre side av veien, gasser på og så: i det han, for det er alltid en han som kjører forbi slik, vi damer gjør ikke slikt… Vi ligger bak og venter, slik damer skal, til noen inviterer oss til å kjøre forbi. Noe som sjeldent skjer….
Vel, idet han brekker ut og gasser på, DA setter han på blinklyset!???? Hvorfor det? Hva i himmelens navn er poenget med det? Er ikke det litt sent? Er det kanske ment som ” her kommer jeg, tjukk og brei!”? Kan noen forklare meg det?
Greia er ihvertfall at han foran, eller hun – for nå kjører jo kvinner bil hele tida, blir helt sjokka, reagerer på refleks og nesten kjører i grøfta i ren beflippelse.
Neste gang du er ute og kjører på tur, bare følg med, så forstår du hva jeg mener. God påsketur!
