Etter å ha satt av Tor (sønnen) i Kragerø på søndag, ble vi natta over før vi la kursen mot Risør. Denne sommeren har vært svært vindfull, for å si det mildt! Vi tok sjansen på å krysse mandag formiddag, og kom oss helskinnet over. Det gikk veldig greit og vi holdt 20 knop.
Det er ikke så lett å finne frem i Risør havn, for de som er der for første gang, litt kaotisk, og ikke så greit å skille mellom gjestehavn og private brygger. Ekstremt mye båter er det også – hit og dit! Men etterhvert finner man ut av det, og denne havna er lagt opp til at båtene ligger utenpå hverandre, ikke inne i slike båser, som er vanlig på mange andre brygger.
Vi la oss ved flytebrygga, den var av betong så vi antok at det vargreit nok. Det var det forsåvidt også, men når det står på for fullt rett fra sør-vest, beveger den seg, og lager dønninger og skvulp inne i havna. Det gikk greit om natta, men neste dag var det så mye vind og skvalpete der at vi ikke orket å ligger der lengre. Det samme gjaldt for en del andre båter også, til og med seilbåter! Så, etter å ha fått bunkra opp med det meste, stakk vi i vei. Folk lå sjøsyke hele veien langs brygga. Idiotisk opplegg!
I Kragerø, før vi stakk derfra, hjalp vi en hyggelig fyr med å legge til. Han hadde stor båt, og det er alltid greit at noen på land gir en håndsrekning når man skal fortøye. Det viste seg at han var skipper, og av og til kjørte Redingsskøyta. Han var godt kjent, og gav oss en del tips om fine og usjenerte plasser å ankre opp. Bla.a anbefalte han en vik rett nord for Risør. Trang å komme inn, men når du først er inne er det et kjempeflott “basseng”, dypt og ganske stort.
Så vi stakk dit! Da vi kom inn dit viste det seg at det allerede lå 7 båter langs ankringsplassen, og det var temmelig fullt. Vi crusiset litt frem og tilbake, til slutt ble vi invitert til å legges oss inntil den ytterste av båtene.
Det viste seg å være en gjeng på 7 båter fra Tønsberg som var på tur, og vi ble utrolig hyggelig mottatt!. De bistod med fortøyningshjelp og satt til og med kile i berget for oss (enda en ting på “må-ha-listen” vår).
Det var Runar, Sølvi, Morten og Wenche som tok så hjertelig i mot oss. Utrolig hyggelige folk, og skikkelig erfarne så vi snappet opp flere gode råd og tips fra dem.
De dro neste morgen og vi var alene igjen. Stille og rolig der inne i bukta. Utpå dagen kom det inn en seilbåt, som vi inviterte til å legge seg ved siden av oss. De kastet anker og la seg inn med baugen mot land, og dro avgårde derfra. De skulle til Skien i en begravelse som skulle være dagen etter. For sikkerhets skyld la de igjen mobilnummer, just in case…
Neste morgen var det flo, kraftig regn og noen skikkelige vindkast. Det viste seg at seilbåten hadde dratt ankeret, og lå nå helt opp i berget og slo.
Vi ringte til eieren (det var egentlig “låneren” for det var en lånt båt), og sa fra. Problemet for ham var jo at han var over 1,5 time unna…
I mellomtiden så det ikke så bra ut, Leif greide etterhvert å komme seg ombord. Båten var veldig høy foran i baugen, og det var vel takket være alle timene på Elixia at han greide å heise seg om bord. Vi prøvde å sikre båten med tau, men det var ikke nok.
Ankervinsjen funket ikke når ikke motoren var på, så Leif måtte dra inn kjettingen manuelt og fikk dratt båten ut fra berget. Da hadde den ligget og skrubbet inn et fint lite hakk i baugen. Utfordringen da var å sikre kjettingen, og til slutt fikk han gjort det med sikringstauet. Nok til at det holdt til skipperen var tilbake, og fikk flyttet båten.
Ja, med båt blir det aldri kjedelig! Stadig hverdagsdrama!
Etter denne episoden dro vi inn til Risør. Vi måtte bunkre diesel, vann og mat. Inne i Risør var det sterk vind, og hele havna lå og slo mot bølgene. Folk fortalte oss at de hadde vært oppe hele natta, kokt kaffe til hverandre, passet fortøyningene og hjulpet hverandre. Skikkelig drittvind, men fint å se at folk stiller opp og hjelper hverandre når det kniper.
Vi ble der så lenge vi måtte, ladet opp Mac-ene, handlet og bunkret vann og diesel, så stakk vi tilbake til den lille vika vår!
I morges var vi tidlig oppe og bestemte oss for å komme oss tilbake til Kragerø før det ble for mye vind og sjø, så vi hev oss på før frokost. Med hjertet i halsen kom vi oss gjennom store dønninger og over til Kragerø. Derfra dro vi rett tilbake til Larsøy, som ligger helt i ly for sør-vesten. Der fikk vi en fantastisk dag med sol, bading og stille vann, mens vi kunne se hvordan trærne på andre siden (mot sør-vest), lå i bue for den sterke vinden.
Om Gud vil, så greier vi å komme oss forbi Rakkebåan i morgen, da er vi forbi de verste åpne strekningene med mye sjø og vind, og i sikkerhet innaskjærs. Hvis det ikke går i morgen, må vi nok vente noen dager til, for i overmorgen og fremover er det meldt økt vinstyrke igjen.
Det er nå man skulle hatt seilbåt….. Den lille båten vår tåler ikke noe særlig mer enn 1-1,5 meter bølgehøyde.
Se stemningsbilder fra Larsøy her
