RLE: Nye linser, 1,5 år etterpå

Nå er det litt over 1,5 år siden jeg fikk satt inn multifokale linser på Memira klinikken i Oslo. Det har vært litt etterjusteringer, her er det som skjedde:

Ca 6 mnd etter at jeg hadde satt inn de nye linsene, oppdaget jeg at synet ble dårligere. Ikke mye, men jeg måtte holde boken litt lengre fra, det ble vanskeligere å lese på iWatch, og jeg bestemte meg for å ta kontakt med Memira. 5 års garanti, tenkte jeg – vel det hadde jeg tenkt å finne ut av.

Det viste seg at synet mitt hadde justert seg etter operasjonen. Langsynet hadde fortsatt å utvikle seg, ca 0,5 grad. Det ble bestilt time, og jeg hadde en laserjustering tilbake til styrke 0. Laseroperasjonen gikk raskt og smertefritt, og allerede samme dag kunne jeg se mye bedre. Flott og profesjonell behandling av Memira!

Så gikk det vel ca 1 år. Og jeg syntes at synet ble dårlig igjen. Jeg slet med å fokusere ordentlig, jeg så ikke helt klart, og etterhvert ble det problematisk. Jeg tok igjen kontakt med Memira, fikk time nærmest på dagen, de undersøkte meg og fant ut at jeg hadde fått etterstær. Etterstær etter en linseinnsetting er er svært vanlig, og jeg skal ikke gjøre noen utredning her, men henviser til beskrivelsen på Memiras nettside.

Behandlingen ble gjort med en annen type laser enn det som ble brukt til å justere langsynet mitt, og var gjort på 10 minutter, totalt smertefritt, jeg kjente faktisk ingenting. Jeg kunne dra rett hjem og synet var igjen perfekt.
Etter denne behandlingen måtte jeg inn en gang til, da ikke alt ble borte første gang, det er også helt vanlig.

Alle «komplikasjonene» jeg har hatt er svært vanlige, og Memira har håndtert dem raskt og profesjonelt. Nå er synet helt perfekt igjen, og etterstæren kommer visstnok, i følge kirurgen, aldri tilbake igjen.

Publisert i Helse, Hverdagsliv, RLE Erstatte linsene på øynene | Skriv en kommentar

Mitt valg av slektsprogram på Mac – Reunion

I de senere årene har Mac blitt mer og mer populært blant slektsforskere, slik som for befolkningen forøvrig. Mange går over fra Windows til Mac, og etter å ha brukt favoritt-slektsprogrammet på Windows i alle år, reises så spørsmålet seg: “Eh…. hva gjør jeg med slektsprogrammet?”.
Noen velger å holde liv i den gamle Windowsmaskinen, kun for slektsprogrammets skyld, kanskje fordi de ikke vet hva som finnes på markedet for Mac, eller de er redd for å miste alt arbeid de har gjort opp gjennom alle år ved å flytte databasen over til Mac, mens andre vet ikke hva de skal velge eller synes det er vanskelig å lære noe nytt.
De vanligste og gjentagne spørsmålene vi får på slektsgruppene på Facebook er “Hvilket slektsprogram bruker dere på Mac?” eller «Hvilket slektsprogram er best for Mac?». Og alle vet jo hvordan det går? Det utløser lange tråder med diskusjoner om hva som er best , og “alle” har sine egne meninger om saken.

I dette innlegget skal jeg fortelle om mitt valg. Det er mine personlige meninger, helt subjektivt og uvitenskapelig, om hvorfor jeg har valgt som jeg har gjort. Så får andre mene det de vil.
Jeg gikk over til Mac i 2005. Etter å ha studert IT på Universitetet i Bergen, begynte jeg med PC i 1984, MS-DOs, og gikk over til Windows da det kom. I 1986 begynte jeg å jobbe på IT-avdelingen med PC-support og jobbet med IT til en gang ut i 1997. Da ble det mer prosjektledelse og ikke så mye PC-mekking lengre. Men jeg har alltid syntes det var morsomt å teste ut nye ting, grave meg ned i OS-et, lære nytt og løse problemer. Og alle som har kjørt Windows siden 80-tallet vet at det har og er nok av dem.
I 2005 kjøpte jeg min første Mac, mens jeg fortsatt brukte Windows på jobb, noe jeg fortsatt gjør. Nå har jeg ikke tenkt å skrive noen avhandling her om hvorfor jeg har valgt å holde meg til Mac, det får være til en annen gang, men poenget mitt er at da jeg gikk over brukte jeg Winfamily (Windows) til slektsforskning. Så jeg måtte finne en erstatning på Mac, og som tilbød de funksjonene jeg hadde behov for.
Dengang, i 2005, var det ikke mange slektsprogrammer på Mac. Det var en eldgammel utgave av Reunion, versjon 8, ellers fant jeg ikke noe som jeg kunne bruke. Jeg var derfor en av de som behold min Windows PC kun for slektsprogrammets skyld, i et par år.
I 2007 kom Reunion 9, og det var da jeg prøvde å gå over. Det viste seg imidlertid at Winfamily, som også var et døende slektsprogram, hadde en elendig GEDCOM-eksport. Etter masse om og men, fikk jeg overført til Legacy, som jeg brukte en stund, til jeg vågde å ta skrittet og kutte tråden og gå helt over til Reunion. Siden har jeg brukt Reunion.
Etterhvert har det kommet en hel mengde slektsprogrammer for Mac, og jeg har ikke tenkt å mene noe om dem alle, selv om jeg har kjøpt og testet ut de aller fleste. Noen har grensesnitt jeg ikke liker, slik som Gramps og RootsMagic, mens andre mangler vesentlig funksjonalitet. Noen har svært gode rapporter og grafikk, men mangler god kildehåndtering, mens andre har begrenset funksjonalitet i forhold til søk, stedshåndtering, mangler mulighet for bruk av flagg eller merking av poster, eller elendige rapporter og grafikk.

Jeg kjøper og tester fortsatt ut de mest aktuelle slektsprogrammene for Mac, slik som MacFamilyTree (fantastiske utskrifter, grafikk og rapporter), men for dårlig kildehåndtering for meg, Heredis med sine lekre slektstrær med bakgrunnsbilde, men med meget begrenset funksjonalitet, iFamily, som krasjer hver gang jeg prøver å laste inn en gedcom, og dermed ikke får testet ordentlig ut, og FamilyTreeMaker, som synker med Ancestry.com, men som har dårlige rapporter og Family Builder fra My Heritage, som jeg heller ikke får kjørt lengre (krasjer, jeg liker forresten heller ikke å synke treet mitt mot MH). Denne siste er heller ikke en “native” (ekte) Mac-applikasjon, dvs at den er skrevet for windows, og så har de pakket den inn i en “Mac-pakke” (cross over), som gjør det mulig å kjøre på Mac. Problemet er at det ikke er helt problemfritt å kjøre det, dersom man gidder å bruke tid for å finne en fix, så er det sikkert mulig, men dét gidder ikke jeg.
For hver gang jeg kjøper eller oppgraderer en av de øvrige slektsprogrammene og tester dem ut, ender jeg alltid opp med å konkludere med at Reunion har den mest komplette funksjonalitet av dem alle, og at jeg skal fortsette å bruke den videre.

Reunion gir mange valg for tilpasning av farger og tekst.

Funksjoner som jeg er spesielt begeistret for er bla:

  • Grensesnittet, med besteforeldre hvert på hver side over foreldre, så foreldrene og barna listet opp nedenunder. Oversiktlig og ryddig med behagelige farger og layout.
  • Mulighetene til å skreddersy grensesnittet og layouten med farger o.l.
  • Diagrammene (charts), Viftediagrammet og anetavlene er fine å se på, og de kan lett tilpasses og oppdateres med ny informasjon.
  • Finn-funksjonen, der man kan søke på alle felt på alle personer eller på et navn
  • Listefunksjonen, det at man kan lage listeoversikter som man kan redigere i direkte, eller sende direkte på mail. Her finnes det kjempemange muligheter
  • Endre-funksjon: lage og merke personer med ulike flagg, som senere kan listes ut, Merking av personer
  • Mulighet for dynamiske fargede tagger , mulighet til å merke maternal og paternal linjer, begge veier! (både bakover til tidligste ane og derfra og nedover til alle som er dirkete kvinnelige eller mannlige etterkommere for en ane). Dette tror jeg ikke noen av de andre slektsprogrammene for Mac har. Det er helt uvurderlig når man har testet DNA for Y, eller mtDNA. At de er dynamiske betyr at de automatisk oppdateres når det legges til nye personer som er berørt av betingelsene som er satt opp for et flagg.
  • “Øyer”-funksjonen, som gjør det mulig å se om du har grupper av personer som ligger på utsiden, som utgjør sin egen gruppe og mangler kobling til resten av slekten. Dette er en fin funksjon til å bygge opp en egen liten grein der man ikke helt har funnet koblingen til resten av slekten. Eller om det finnes noen “løse” personer som ikke hører hjemme.
  • Mulighet for å sette flagg på personer. Man kan lage egne flagg, f. eks har jeg laget flagg for mtDNA haplogruppe, som jeg så har tildelt alle i mitt tre som burde ha samme haplogruppe, både på mt- og Y-DNA. Eller jeg kan markere “Mammas slekt” på alle som er i slekt på min mors side, eller tilsvarende på pappas side. Et flagg for “emigrant” for de som emigrerte osv. Her er det bare fantasien som sette begrensninger.
  • Etter min mening er Reunion det slektsprogrammet som har den aller beste slektsboka. Den er ikke perfekt, man kan for eksempel ikke editere som man vil i den, men den er mye bedre enn alt annet jeg har testet.

Så vidt meg bekjent finnes det 3 slektsprogrammer for Mac som er på norsk: Reunion, MacFamilyTree og FamilyBuilder (MyHeritage). Legg gjerne inn kommentar under dersom du vet om flere)

For meg så utelukker det egentlig resten allerede der. Noe av hensikten med et slektsprogram er å lage utskrifter og slektsbok for å dele med slekta, og da er det mange som ikke kan lese engelsk. Norsk må det være.

Vi har to brukergrupper på FaceBook for Reunion, som er på norsk:

I tillegg finnes det en brukergruppe for Reunion i Slekt og Data i Oslo, de har møte siste torsdag i hver måned.

Er du nysgjerrig på Reunion, meld deg inn i Brukergruppa Reunion slektsprogram på Facebook og still dine spørsmål der, eller last ned en testversjon (på engelsk) for å prøve ut selv.

Lykke til!

Publisert i Mac, Slekt, Slektsprogrammer, Tips og Triks | Merket med , , | 1 kommentar

Mac tips – automatisk slå av eller restarte maskinen når du vil.

Vil du gjerne har en frisk og nystartet Mac hver morgen når du setter deg ned for å jobbe? Det er noe jeg har ønsket meg lenge, men aldri har tatt meg tid til å finne ut av. Jeg har hatt en tendens til å la iMacen stå på i måneder uten nødvendigvis å restarte, med unntak av når en oppdatering har krevd det.
Jeg har imidlertid en litt kranglete Time machine disk, som plutselig og uten å gi beskjed kobler seg av og dermed ikke tar backup. Siden jeg har to TM-disker, har det ikke vært et reelt problem, bare irriterende. For å få den i spill igjen, har jeg måttet restarte iMacen
manuelt slik at disken kan koble seg på igjen.

Men løsningen er enklere enn du tror, her kommer oppskriften:

  • Klikk på Eple-menyen øvert i venstre hjørne, velg «Systemvalg»
  • Deretter velger du «strømsparer», den er nederst i bildet på høyre side, se bildet.
  • Hvis du vil at den skal vekkes seg selv, klikk i ruten «Vekking eller oppstart», la det stå «Hver dag» i valgfeltet, eller velg de dagene du vil ha.
  • Velg klokkeslett for oppstart.
  • Du kan også sette den opp til å Slå seg av, gå i dvale eller ta en omstart, ved å klikke av i den andre avkrysdsingsruten, se bilde.
  • Velg ønsket tidspunkt og klikk OK

Husk av maskinen må være tilkoblet strøm for at den skal starte automatisk etter at den er blitt slått av.

Lykke til!

Publisert i Mac, Tips og Triks | 3 kommentarer

Pilgrimsleden fra Sarria til Santiago de Compostella

Etter at vi har gledd oss, grudd oss og forberedt oss i et helt år, ble det endelig jentetur til Spania for å gå den siste etappen på 114 km på pilgrimsleden fra Sarria til Santiago de Compostella. Vi fikk «Jomfrureiser» til å legge opp hele turen for oss, og vi hadde med oss en norsk (spansktalende) guide fra vi ankom Santiago til vi reiste fra Madrid. Det var gull verd, masse praktiske ting som skal løses underveis.

Katedralen i Santiago holder messe flere ganger om dagen, hver dag hele uka. Klokka 12:00 er det egen messe for pilegrimene, der man leser opp alle som har kommet i mål dagen før. Om man ikke er spesielt religiøs, så er det allikevel verdt å få med seg. Kirken er fantastisk og det er mye nydelig sang. På slutten av messen tenner de opp et gigantisk røkelseskar (botefumeiro), som ble heist ned fra taket, fylt opp med røkelse, tent opp, og videre heist opp av 8 menn som dro det frem og tilbake slik at det svingte på tvers av kirkeskipet og ut mot sidene. Fantastisk!

Når du skal starte pilgrimsturen er det naturlig å fly til Santiago og så ta buss til dit du skal begynne turen. Med mindre du skal starte lengre unna selvfølgelig. Men pass på at du skaffer deg et pilgrimspass fra der du starter, slik at du kan stemple passet underveis. Det må du gjøre ofte, for å bevise at du faktisk har gått hele leden frem til Santiago. Når du ankommer Santiago, går du til «passkontoret» og leverer inn passet, slik at du får tildelt ditt «diplom», beviset på at du har gått distansen.


Under har jeg lagt inn noen gode råd til de som vurderer å gå en slik tur, det er en oppsummering av våre erfaringer:

 

  1. Noen syntes det var veldig bra å ha staver til å støtte seg på. Spesielt hvis du har problemer med beina eller knærne i nedoverbakker.
  2. Pass på at du ikke legger opp til lengre etapper enn at du også får nyte turen og sett seg litt rundt.
  3. Kle deg etter årstiden, vi gikk i oktober og det var til tider kaldt, spesielt om morgenen. Derfor er det absolutt en fordel å ha noe tynt ull inderst.
  4. Ta med nylonstrømper/sokker for å unngå gnagsår!! Ha disse innerst, og andre sokker utenpå. Selv hadde jeg ikke antydning til gnagsår, mens flere av mine turvenninner var uheldige og fikk store smertefulle gnagsår. Beina er det viktigste når du går, derfor må du passe godt på dem
  5. Ta med ekstra sko til å bytte underveis, og ta med rene sokker til hver dag, pluss noen ekstra. Selv hadde jeg tynne sportsokker, som fungerte bra.
  6. Veldig smart med regnponcho, den dekker både deg og ryggsekken din. Det fungerer bedre enn regntøy
  7. Det kan være nyttig å ta med sitteunderlag, hvis man skal stoppe på et av de utallige spisestedene som ligger langs løypa, kan det være både våte og kalde stoler.
  8. Reiser du på hederen og det blir en del regn, kan det også være en fordel å ta med noe varmt å ha på hendene. Når du går med armene hengende ned, og det regner, blir man utrolig kald på henda.
  9. Hvis du er innstilt på å bære sekk selv, er det ikke nødvendig å booke plass på hotell. Det ligger herberger langs hele ruten, og på disse er det først til mølla. Da går du så langt du selv bestemmer, og legger deg inn på herberge når du har gått langt nok. Men vær obs på at det til tider kan blir fullt, så da må man være tidlig ute.
  10. Det vi gjorde var å reise på et ferdig opplegg. Det finnes egne firma som transporterer bagasjen fra hotell til hotell, men da må man bestemme etappene på forhånd og booke rom på hotellene. Det lønner seg å kontakte et reiseselskap for å få et forslag til opplegg.
  11. Ikke legg opp til for ambisiøse etapper. Vi gikk ca +/- 2 mil hver dag, og i to dager gikk vi 28-30 km. Det siste er langt, og du må holde bra tempo for å komme frem til hotellet i god tid. Jeg anbefaler også å legge inn en hviledag etter de tre første dagene, slik at man kan hente seg inn igjen, spesielt etter en lengre etappe.
  12. Vi møtte opp til pilgrimsmesse ca 30 min før og da var det stappa fullt og vanskelig å få sitteplass. Så vil du ha det med deg, så vær ute i god tid.
  13. Til slutt: ta med nok smertestillende, f.eks Ibux (hvis du tåler det, snakk med legen din på hvor mye du kan ta eller om du burde bruke noe annet). Dersom man får såre bein eller knær kan det fort ødelegge resten av turen. Selv hadde jeg nok ikke greid hele distansen uten. Ta også med: sportstape, Compeed (knagsårplaster), Compeedstift, plaster og vanlig førstehjelpsutstyr. En av våre deltakere var så uheldig å tråkke over på asfaltkanten, og snublet og falt oppå en spiss murstein. Da fikk vi hjelp av noen frenskmenn med velfylt førstehjelpsskrin.
Publisert i Reise, Spania | Skriv en kommentar

RLE: Nye linser, dag 4 etter operasjonen 

Dag 4 og synet er blitt så bra! Det har blitt bedre for hver dag, og selv om jeg syntes langsynet var litt dårlig to dager etter operasjonen da jeg var på golfbanen, så synes jeg ikke det nå lengre. Også lyssensitiviteten har blitt mye bedre, det er ikke lengre nødvendig med solbriller i sola (selv om jeg bruker det for å ikke anstrenge øynene for mye).

Forskjellen på synet i forhold til før er helt utrolig! Fra å være helt avhengig av briller både på kort og lang avstand, kan jeg nå lese pakningsvedlegg elle mikroskrift på vitaminpillebokser. Se bildet, denne skriften er så liten at jeg nesten ikke hadde kunnet lese med briller engang tidligere, men sannsynligvis ville måttet ha forstørrelsesglass. Og nå kan jeg lese den helt klart!

I morgen skal jeg på første kontroll, det skal bli spennende å se hva de sier om statusen etter operasjonen. Jeg har vært veldig nøye med å følge alle anvisningene, dryppe øynene 3 ganger pr. dag, bruke solbriller i sterk sol, ikke gni meg i øynene og være forsikting når jeg dusjer/vasker meg, slik at det ikke kommer vann i øynene.

Så langt er jeg superfornøyd, og hvis noen lurer på om jeg ville gjort det igjen og om det har vært verd pengene, så er det foreløpige svaret ubetinget ja!

Må bare få legge til at bloggen min IKKE er sponset av Mimira eller noen andre, jeg har betalt hvert øre for operasjonen selv!

Publisert i Helse, Hverdagsliv, RLE Erstatte linsene på øynene | 2 kommentarer

RLE: Nye linser, dag 2 etter operasjon

Våknet i dag morges med stort sett det samme synet som i går, bortsett på at jeg har fått en lang buet skygge i ytre kant av hvert øye. Det ser ut som kanten på en linse. Det gjør at synsfeltet er bitte litt innsnevert, men ikke så mye at det er plagsomt. Det venstre øyet har vært litt sløret, mens det høyre har vært helt fint hele dagen. Arbeidsdagen har gått greit. Jeg har sittet foran skjermen stort  sett i hele dag, og det har gått greit. Når synet er litt sløret så må jeg anstrenge meg litt mer enn vanlig, men det har ikke vært noen stor greie.

I går kveld dro jeg en tur ut på golfbanen, var spent på hvordan langsynet var. Når jeg kikker ut gjennom vinduet der vi bor i øverste etasje, ser jeg fint ut over hele Oslo, fjorden og husene på andre siden på Nesodden og Asker. Så jeg tenkte at langsynet var ganske bra.

Men da jeg var på golfbanen var det tydelig at det ikke var særlig bra, det var vanskelig å se skarpt. Jeg så knapt ballen (og den er rosa for å være lett synlig) på 100 meter. Det skal bli spennende å se hvordan det utvikler seg i tiden fremover. Det var også vanskelig å se folk tydelig på 100-150 meter. Jeg så at det vaar folk, men kunne ikke se hva de hadde på seg, om de hadde golfbag, skjerm på hodet e.l. Så jeg regner med at det kan ta litt tid før det blir helt optimalt.

Men det fungerte helt fint å spille golf, det fungerer fint å se TV, skrive på PC, lese på telefonen, lese pakningsvedlegg og dokumenter. Så da er jeg foreløpig veldig fornøyd!

Publisert i Helse, Hverdagsliv, RLE Erstatte linsene på øynene | 1 kommentar

RLE: Nye linser, dag 1

Våknet tidlig dagen etter operasjonen, klokka var vel ca 5. Jeg var spent, hadde tåken lettet? Kunne jeg lese på telefonen eller på Mac-skjermen? Jeg stod opp og listet meg inn på arbeidsværelset for på veien å oppdage at synet fortsatt var som en graut! Greide ikke å se bokstavene på tastaturet, og heller ikke innloggingsfeltet på skjermen. Prøvde å beholde roen: «dette går over, du vet jo at det kan ta noen dager….». Så jeg likk og la meg igjen, men bestemte meg for å se på film på iPad Proen.

Det gikk overraskende bra, synet forbedret seg betraktelig etter et par episoder, og etter 3 episoder og det var tid for å stå opp for å jobbe, var synet blitt mye mye bedre! Litt tåkete fortsatt, men nå kunne jeg se bokstaver klart. Til og med på Apple watchen, fryd og glede! Jeg kunne til og med lese på telefonen, og legge inn et innlegg på Facebook!

Og da jeg sånn rundt kl 9 satte meg spent ned foran skjermen for å logge på jobben og lese mail, ble jeg positivt overrasket: jeg kunne lse på skjermen! Jeg kunne skrive! Fantastisk: for første gang i mitt liv kunne jeg se på en skjerm, klokke, iphone eller ipad UTEN briller!

Så, that´s it: bare fra tidlig i morges til nå ved lunsj, er det blitt betydelig bedre. Det er fortsatt litt tåkete og «urolig», mystiske skygger i sidesynet, men jeg fungerer.Jeg  kunne til og med lese på den lille esken med øyendråpene! 

Erfaringen så langt tilsier at det ikke skjer noen forandring når jeg sover, bare når jeg bruker øynene. Det er derfor ikke noe poeng å tro på at miraklene skjer over natten, bokstavelig talt.

Så langt, så godt – vi får se hvordan det blir når jeg i kveld etter jobb skal ta turen ut på golfbanen. Med solbriller og tåkesyn skal det bli spennende å se hvordan det blir. Men da kan jeg ihvertfall skylde på øynene hvis ballen går i røffen!

Ny rapport følger i morgen!

Publisert i Helse, Hverdagsliv, RLE Erstatte linsene på øynene | 1 kommentar

RLE: Nye linser, dag 0

Da jeg vaklet ut av stolen etter at de nye linsene var satt inn, følte jeg meg både litt ør og «rar». Det kom nok av det at jeg slettes ikke kunne se noe særlig. Det var som om jeg bafant meg inni en slags rus dere omgivelsene svømte, alt var uklart og lyset var alfor skarpt. Det siste kom av at øynene var blitt dryppet slik at pupillene var kjempestore og dermed slapp inn altfor mye lys. Legen og en pleier støttet meg ut på et hvilerom, satte meg ned i en reclainer, pakket pleddet rundt meg og spurte om jeg ville ha kaffe eller noe annet å drikke. Så satt jeg der da, med et syn som var helt forjævli, alt var grumsete, bokstavene på et blad som lå der fløt sammen som en grøt og jeg begynte å kjenne litt panikk, hva var det jeg hadde gjort?

Tenkte på kollegaen min som fortalte hvor glad hun var da hun var ferdig og gikk ut. Hun kunne skrive melding på iphonen sin, hun kunne se! Det kunne ikke jeg. En svart skygge hang litt ned over synsfeltet på det venstre øyet og jeg hadde omtrent syn som om jeg hadde smurt inn øya med vaselin.

Utstyrt med beroligende kommentarer, mer informasjon og instrukser, og en pose fra Memira som inneholdt dråper for 6 uker og en time til kontroll om 5 dager,  kom jeg meg hjem ved hjelp av privatsjåføren. Vel hjemme var det litt bedre, lyset var ikke fullt så skarpt og jeg så relativt klart, men kunne ikke lese. Alle bokstaver eller tall på telefonen eller Apple Watchen var uleselig, minst 5-dobbelt. Dette var jeg forberedt på, jeg visste at det ville kunne ta en stund før jeg kunne lese ordentlig. Så jeg slo meg til ro med det.

Operasjonen hadde tatt på, jeg var sliten og la meg på sofaen for å hvile, mens gemalen laget middag. Jeg duppet av og da maten var klar reiste jeg meg opp: sjokk! Synet var blitt så tåkete at det så ut som rommet var fyllt med røyk! Kunne ikke se spagettien rett foran meg engang, det var bare en uklar masse, som jeg fortvilt prøvde å manøvrere i meg.

Det var da jeg fikk Leif Arne til å lese skrivet om hvordan det kunne bli, om igjen. Det var ikke uvanlig med forbigående tåkesyn, men jeg kjente meg ikke helt trygg allikevel. Jeg satte meg ned foran TV-en og kunne såvidt se det som skjedde på skjermen selv om det var uklart, men kunne overhode ikke lese underteksten. 

Og mirakler skjer: utover kvelden kom undertekstene mer frem, jeg var i stand til å lese dem, selv om bildene fortsatt var tåkete. Da jeg gikk og la meg var håpet at jeg skulle våkne opp neste dag og at tåken hadde lettet. 

Publisert i Helse, Hverdagsliv, RLE Erstatte linsene på øynene | 2 kommentarer

Inntrykk etter å ha operert inn nye linser (RLE)

RLE er en form for synskorreksjon der den naturlige, stive linsen i øyet skiftes ut med en kunstig linse med flere styrker i. Den kunstige linsen vil gjøre det mulig å se godt både på avstand og på nært hold – uten briller. I dag finnes det flere typer linser, for eksempel hvis man har grå stær, så byttes den ødelagte linsen ut med en ny klar  linse. Ddtte er en av de vanligste operasjoner i Norge i dag. Hvert år får ca 45-50 000 personer byttet linse pga grå stær. Ved RLE gjør man akkurat det samme, bytter ut linsen, eller linsene (for begge øyne), men erstatter den da med linser med styrke.

Det finnes tre typer kunstige linser, klar og nøytral, slik som man setter inn ved grå stær, monofokal linse med én styrke (f.eks langsynthet) eller multifokal linse med flere styrker. Det er denne siste typen jeg har satt inn.

Jeg valgte å gjøre inngrepet hos Memira øyeklinikker på Majorstua i Oslo. Valget av sted var egentlig tilfeldig, en kollega hadde akkurat gjennomført samme operasjon der, og var veldig fornøyd med resultatet. Dessuten fant jeg ut at argeidsgiveren min hadde en rabattordning, slik at jeg fikk noe avslag på prisen. En tredje faktor er at de holder til rett over gata der jeg jobber.

Mitt første besøk der var en undersøkelse for å se om jeg var kandidat til en operasjon, om var øynene sunne og friske, om synsevnen min var slik at det ville gi noen effekt. Jeg ble grundig undersøkt av en optiker og fikk en inngående gjennomgang av inngrepet, eventuelle bivirkinger, risikoer osv. Åpent og ærlig redegjørelse, både når det gjaldt det positive og det negative.

Jeg fikk med meg diverse informasjonsskriv og to flasker øyendråper hjem, som jeg skulle dryppe øynene med 3 ganger pr. dag i 2 dager, før inngrepet. Det var for å forebygge eventuell infeksjon etter operasjonen.

Den dagen jeg møtte opp, ble jeg tatt veldig godt i mot av en optiker. Etter en samtale og en valium (jeg var kjempenervøs), fikk jeg møte kirurgen for en kort samtale og noen spørsmål som han hadde til meg, og som jeg hadde til ham. Deretter gikk vi inn på operasjonsstuen, der vi ble møtt av to hyggelige damer som lullet meg inn i et pledd og gjorde meg klar. Legen og sykepleierne kommuniserte hele tiden med meg om hva de gjorde og hva som slkulle skje.

Jeg fikk en slags klut over ansiktet med en åpning til det høyre øyet. Det ble vasket og vannet og dryppet, og så fikk jeg et skarpt lys rett inn i øyet og legen begynte på jobben. Det gjorde ikke noe vondt, jeg kjente ingenting, men lyset var skarpt og ubehagelig. Legen fortalte hele tiden hva han gjorde. Det var en merkelig, nesten surrealistisk opplevelse. Jeg så lys i forskjellige farger, skygger som bevegde seg og kunne ikke blunke. Etter ca 10-15 min merket jeg at det kom et eller annet og la seg over øyet, noe gjennomsiktig, og så var det hele over. Etterpå gjentok de det samme med venstre øye, det synes jeg gikk litt raskere. Og så var jeg ferdig.

I neste innlegg skal jeg fortelle om hvordan det var etterpå.

Påfølgende innlegg:
RLE: Nye linser, dag 0
RLE: Nye linser, dag 1
RLE: Nye linser, dag 2
RLE: Nye linser, dag 4

RLE: Nye linser, 1,5 år senere

 

Publisert i Helse, Hverdagsliv, RLE Erstatte linsene på øynene | Skriv en kommentar

Kakebaking for dummies!

img_0041-2.jpgDa har jeg bestemt meg for å «begynne» å bake. Dvs, jeg vil bestemme meg når jeg har prøvd – så det betyr vel at jeghar bestemt meg for å prøve å begynne å bake.

Ikke det at jeg ikke har bakt før, tvertimot, jeg baker ganske ofte, eller relativt ofte – verdens beste, eller Kvæfjortkake, som den også kalles.

Men nå skal jeg bake cupcakes, sånn ca 10 år etter at cupcakes gikk av moten. Det nærmer seg 60-års dagen min, tenk om jeg kunne servere lekre, fluffy cupcakes på bursdagen min. Ser dem allerede for meg, høye, med en lekker softice-topp i pastel!

Så, det første jeg må gjøre er å handle «bake ting». Så turen gikk til Storosenteret, og til de søte damene  Kremmerhuset. Tipper, stålbolle, farger til frosting, fondant og mase gode råd rikere,  det hjem for å teste ut utstyret. Vi har akkurat flyttt inn i ny leilighet, og det betyr nye hvitevarer, noe som alltid er spennende.

Etterhvert ble det handlet inn bæreboks for cupcakes, forskjellige former og enda mer pynt.

Øvelse gjør mester, og det ble både 60-årsdag og cupcakes!

image

image

 

 

Publisert i Familie, Hverdagsliv, Ukategorisert | 1 kommentar