Våknet tidlig dagen etter operasjonen, klokka var vel ca 5. Jeg var spent, hadde tåken lettet? Kunne jeg lese på telefonen eller på Mac-skjermen? Jeg stod opp og listet meg inn på arbeidsværelset for på veien å oppdage at synet fortsatt var som en graut! Greide ikke å se bokstavene på tastaturet, og heller ikke innloggingsfeltet på skjermen. Prøvde å beholde roen: «dette går over, du vet jo at det kan ta noen dager….». Så jeg likk og la meg igjen, men bestemte meg for å se på film på iPad Proen.
Det gikk overraskende bra, synet forbedret seg betraktelig etter et par episoder, og etter 3 episoder og det var tid for å stå opp for å jobbe, var synet blitt mye mye bedre! Litt tåkete fortsatt, men nå kunne jeg se bokstaver klart. Til og med på Apple watchen, fryd og glede! Jeg kunne til og med lese på telefonen, og legge inn et innlegg på Facebook!
Og da jeg sånn rundt kl 9 satte meg spent ned foran skjermen for å logge på jobben og lese mail, ble jeg positivt overrasket: jeg kunne lse på skjermen! Jeg kunne skrive! Fantastisk: for første gang i mitt liv kunne jeg se på en skjerm, klokke, iphone eller ipad UTEN briller!
Så, that´s it: bare fra tidlig i morges til nå ved lunsj, er det blitt betydelig bedre. Det er fortsatt litt tåkete og «urolig», mystiske skygger i sidesynet, men jeg fungerer.Jeg kunne til og med lese på den lille esken med øyendråpene!
Erfaringen så langt tilsier at det ikke skjer noen forandring når jeg sover, bare når jeg bruker øynene. Det er derfor ikke noe poeng å tro på at miraklene skjer over natten, bokstavelig talt.
Så langt, så godt – vi får se hvordan det blir når jeg i kveld etter jobb skal ta turen ut på golfbanen. Med solbriller og tåkesyn skal det bli spennende å se hvordan det blir. Men da kan jeg ihvertfall skylde på øynene hvis ballen går i røffen!
Ny rapport følger i morgen!
Tilbaketråkk: Inntrykk etter å ha operert inn nye linser (RLE) | Heidis blogg