Mitt valg av slektsprogram på Mac – Reunion

I de senere årene har Mac blitt mer og mer populært blant slektsforskere, slik som for befolkningen forøvrig. Mange går over fra Windows til Mac, og etter å ha brukt favoritt-slektsprogrammet på Windows i alle år, reises så spørsmålet seg: “Eh…. hva gjør jeg med slektsprogrammet?”.
Noen velger å holde liv i den gamle Windowsmaskinen, kun for slektsprogrammets skyld, kanskje fordi de ikke vet hva som finnes på markedet for Mac, eller de er redd for å miste alt arbeid de har gjort opp gjennom alle år ved å flytte databasen over til Mac, mens andre vet ikke hva de skal velge eller synes det er vanskelig å lære noe nytt.
De vanligste og gjentagne spørsmålene vi får på slektsgruppene på Facebook er “Hvilket slektsprogram bruker dere på Mac?” eller «Hvilket slektsprogram er best for Mac?». Og alle vet jo hvordan det går? Det utløser lange tråder med diskusjoner om hva som er best , og “alle” har sine egne meninger om saken.

I dette innlegget skal jeg fortelle om mitt valg. Det er mine personlige meninger, helt subjektivt og uvitenskapelig, om hvorfor jeg har valgt som jeg har gjort. Så får andre mene det de vil.
Jeg gikk over til Mac i 2005. Etter å ha studert IT på Universitetet i Bergen, begynte jeg med PC i 1984, MS-DOs, og gikk over til Windows da det kom. I 1986 begynte jeg å jobbe på IT-avdelingen med PC-support og jobbet med IT til en gang ut i 1997. Da ble det mer prosjektledelse og ikke så mye PC-mekking lengre. Men jeg har alltid syntes det var morsomt å teste ut nye ting, grave meg ned i OS-et, lære nytt og løse problemer. Og alle som har kjørt Windows siden 80-tallet vet at det har og er nok av dem.
I 2005 kjøpte jeg min første Mac, mens jeg fortsatt brukte Windows på jobb, noe jeg fortsatt gjør. Nå har jeg ikke tenkt å skrive noen avhandling her om hvorfor jeg har valgt å holde meg til Mac, det får være til en annen gang, men poenget mitt er at da jeg gikk over brukte jeg Winfamily (Windows) til slektsforskning. Så jeg måtte finne en erstatning på Mac, og som tilbød de funksjonene jeg hadde behov for.
Dengang, i 2005, var det ikke mange slektsprogrammer på Mac. Det var en eldgammel utgave av Reunion, versjon 8, ellers fant jeg ikke noe som jeg kunne bruke. Jeg var derfor en av de som behold min Windows PC kun for slektsprogrammets skyld, i et par år.
I 2007 kom Reunion 9, og det var da jeg prøvde å gå over. Det viste seg imidlertid at Winfamily, som også var et døende slektsprogram, hadde en elendig GEDCOM-eksport. Etter masse om og men, fikk jeg overført til Legacy, som jeg brukte en stund, til jeg vågde å ta skrittet og kutte tråden og gå helt over til Reunion. Siden har jeg brukt Reunion.
Etterhvert har det kommet en hel mengde slektsprogrammer for Mac, og jeg har ikke tenkt å mene noe om dem alle, selv om jeg har kjøpt og testet ut de aller fleste. Noen har grensesnitt jeg ikke liker, slik som Gramps og RootsMagic, mens andre mangler vesentlig funksjonalitet. Noen har svært gode rapporter og grafikk, men mangler god kildehåndtering, mens andre har begrenset funksjonalitet i forhold til søk, stedshåndtering, mangler mulighet for bruk av flagg eller merking av poster, eller elendige rapporter og grafikk.

Jeg kjøper og tester fortsatt ut de mest aktuelle slektsprogrammene for Mac, slik som MacFamilyTree (fantastiske utskrifter, grafikk og rapporter), men for dårlig kildehåndtering for meg, Heredis med sine lekre slektstrær med bakgrunnsbilde, men med meget begrenset funksjonalitet, iFamily, som krasjer hver gang jeg prøver å laste inn en gedcom, og dermed ikke får testet ordentlig ut, og FamilyTreeMaker, som synker med Ancestry.com, men som har dårlige rapporter og Family Builder fra My Heritage, som jeg heller ikke får kjørt lengre (krasjer, jeg liker forresten heller ikke å synke treet mitt mot MH). Denne siste er heller ikke en “native” (ekte) Mac-applikasjon, dvs at den er skrevet for windows, og så har de pakket den inn i en “Mac-pakke” (cross over), som gjør det mulig å kjøre på Mac. Problemet er at det ikke er helt problemfritt å kjøre det, dersom man gidder å bruke tid for å finne en fix, så er det sikkert mulig, men dét gidder ikke jeg.
For hver gang jeg kjøper eller oppgraderer en av de øvrige slektsprogrammene og tester dem ut, ender jeg alltid opp med å konkludere med at Reunion har den mest komplette funksjonalitet av dem alle, og at jeg skal fortsette å bruke den videre.

Reunion gir mange valg for tilpasning av farger og tekst.

Funksjoner som jeg er spesielt begeistret for er bla:

  • Grensesnittet, med besteforeldre hvert på hver side over foreldre, så foreldrene og barna listet opp nedenunder. Oversiktlig og ryddig med behagelige farger og layout.
  • Mulighetene til å skreddersy grensesnittet og layouten med farger o.l.
  • Diagrammene (charts), Viftediagrammet og anetavlene er fine å se på, og de kan lett tilpasses og oppdateres med ny informasjon.
  • Finn-funksjonen, der man kan søke på alle felt på alle personer eller på et navn
  • Listefunksjonen, det at man kan lage listeoversikter som man kan redigere i direkte, eller sende direkte på mail. Her finnes det kjempemange muligheter
  • Endre-funksjon: lage og merke personer med ulike flagg, som senere kan listes ut, Merking av personer
  • Mulighet for dynamiske fargede tagger , mulighet til å merke maternal og paternal linjer, begge veier! (både bakover til tidligste ane og derfra og nedover til alle som er dirkete kvinnelige eller mannlige etterkommere for en ane). Dette tror jeg ikke noen av de andre slektsprogrammene for Mac har. Det er helt uvurderlig når man har testet DNA for Y, eller mtDNA. At de er dynamiske betyr at de automatisk oppdateres når det legges til nye personer som er berørt av betingelsene som er satt opp for et flagg.
  • “Øyer”-funksjonen, som gjør det mulig å se om du har grupper av personer som ligger på utsiden, som utgjør sin egen gruppe og mangler kobling til resten av slekten. Dette er en fin funksjon til å bygge opp en egen liten grein der man ikke helt har funnet koblingen til resten av slekten. Eller om det finnes noen “løse” personer som ikke hører hjemme.
  • Mulighet for å sette flagg på personer. Man kan lage egne flagg, f. eks har jeg laget flagg for mtDNA haplogruppe, som jeg så har tildelt alle i mitt tre som burde ha samme haplogruppe, både på mt- og Y-DNA. Eller jeg kan markere “Mammas slekt” på alle som er i slekt på min mors side, eller tilsvarende på pappas side. Et flagg for “emigrant” for de som emigrerte osv. Her er det bare fantasien som sette begrensninger.
  • Etter min mening er Reunion det slektsprogrammet som har den aller beste slektsboka. Den er ikke perfekt, man kan for eksempel ikke editere som man vil i den, men den er mye bedre enn alt annet jeg har testet.

Så vidt meg bekjent finnes det 3 slektsprogrammer for Mac som er på norsk: Reunion, MacFamilyTree og FamilyBuilder (MyHeritage). Legg gjerne inn kommentar under dersom du vet om flere)

For meg så utelukker det egentlig resten allerede der. Noe av hensikten med et slektsprogram er å lage utskrifter og slektsbok for å dele med slekta, og da er det mange som ikke kan lese engelsk. Norsk må det være.

Vi har to brukergrupper på FaceBook for Reunion, som er på norsk:

I tillegg finnes det en brukergruppe for Reunion i Slekt og Data i Oslo, de har møte siste torsdag i hver måned.

Er du nysgjerrig på Reunion, meld deg inn i Brukergruppa Reunion slektsprogram på Facebook og still dine spørsmål der, eller last ned en testversjon (på engelsk) for å prøve ut selv.

Lykke til!

Dette innlegget ble publisert i Mac, Slekt, Slektsprogrammer, Tips og Triks og merket med , , . Bokmerk permalenken.

En kommentar til Mitt valg av slektsprogram på Mac – Reunion

  1. Some genuinely nice stuff on this site, I love it.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *