For å få sagt det med én gang, det gikk fint med naboen fra Nevlunghavn. De kom seg greit over, de lå ca 15 min bak oss over Langesundbukta. Vi møtte dem i igjen på brua fra Øya en sen kveldstime, da vi var på vei til plukke opp Tor (sønnen) som skulle komme med buss fra Oslo om kvelden. Gjett om de var glade da!
Fredag morgen dro vi ut for å finne oss en plass vi kunne ankre opp og slappe av. Været var upåklagelig, sol og deilig, men litt mye vind kanskje, så det gjaldt å finne seg noe som lå i ly. Vi dro innover Kilsfjorden, og fant oss en plass der vi kunne bade (ikke jeg da, pyse og sjukling) og spise lunsj. Slappet av et par timer og bestemte oss for å utforske litt mer før vi slo oss til for natten. Tor var veldig gira på å “cruise rundt”, så vi tøffa litt rundt i 3-4 knop og slang ut harpa. Men det var ikke noe makrell å se!
Vinden tok seg kraftig opp, så vi dro litt innover i skjærgården. Det var da det store sjokket kom: Overalt var det hytter, med egen strand og privat brygge. I hver vik, nes og på hver pynt var det privatisert. Det er det verste jeg har sett! Hyttene lå strødd langs hele fjorden, som perler på en snor.
Fy søren, hvilket kurs om allemansretten var det politikerne i Kragerø hadde skulka! Har de gitt tillatelse til at hver flekk langs kysten kan privatiseres eller har folk bare tatt seg til rette? Elelr kanskje begge deler?
Dette var 100 ganger verre enn jeg hadde forestilt meg, selv etter å ha sett og lest om problemstillingen i presse og på TV. At det er en del hytter langs den norske kysten er jo forsåvidt greit, det ser veldig idyllisk ut og jeg forstår godt at folk ønsker det slik. Men det jeg reagerer på her et omfanget. Her har politikerne gått bananas eller så er det enkeltpersoner som har okkupert de fineste plassene (omtrent alt er jo fint her nede) og gjort det umulig for andre å bruke naturen. Man kommer rett og slett ikke til!
Det er opprørende og ikke så lite provoserende. Er dette virkelig lovlig! Hva er det med oss nordmenn, som gjøre oss til slike egoister at vi gjerder inn land og strang stenger andre ute? Det er helt sikkert noen som eier land ned mot sjøen også, hva vet jeg, men i praksis stenger de allmenheten mer eller mindre helt ute fraå legge til og benytte naturen. Hvem gidder å legge seg til i ei “privat” vik og oppleve en rasende hytteeier med øks eller hagle som kommer for å jage deg unna?
Fritt ord-artikkelen i Dagbladets “Magasinet” i går hadde den treffende tittelen “Feriekolonimakt” (Unn Conradi Andersen) og beskrev hvordan vi er på god vei til å gjøre akkurat det samme i den svenske skjærgården. Sverige har lange tradisjoner med stor respekt for allemannsretten. Allerede i 2005 ble dette lagt merke til og beskrevet i Aftenposten, hvordan vi nordmenn tar oss til rette i den svenske skjærgården!
Jeg blir flau av å være norsk når jeg leser dette.
Hvordan hadde vi nordmenn reagert om polakker eller tyskere, eller svensker for den saks skyld hadde kjøpt opp den norsk skjærgården, satt opp gjerder og laget private brygger slik at vi, som er nordmenn, ikke hadde kunnet bruke vår egen kystlinje?
Men, egentlig, er det noen forskjell om det er utlendinger eller vi normenn selv som gjør dette i Norge? Svaret et nei spør du meg.
Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier.
Når det gjelder Kragerø-skjærgården er det enten politikerne i Kragerø som har sovet i timen og gitt for mange dispensasjoner, og dermed sviktet sine egen innbyggere, eller de håndhever ikke reglene og tillater at folk tar seg til rette. Uansett, dette er et politisk ansvar. Politikere i Kragerø, våkn opp!
Man skal aldri si aldri, men hvis det ikke var fordi jeg har en søster i Kragerø, så er jeg ikke så sikker på at jeg ville tatt turen hit som båtturist igjen, og i hvertfall ikke for å nyte den kragerøske skjærgården! I det lange løp kan da ikke dette en god forvaltning hverken av land eller turisme, i hvertfall ikke båtturisme!
Vel, etterhvert kom vi oss inn i Hellefjorden og la oss til ved ei lita øy som heter Larsøy, der hadde vi en deilig kveld og stille morgen, før vi igjen dro inn til Kragerø for å handle og bunkre.
