I dag våknet jeg med halsbetennelse, æsj! Trodde jeg skulle slippe unna denne gangen, Leif har gått og hostet i over en uke og andre i familien har vært veldig forkjølet. Men nei da, jeg slapp ikke unna, ikke denne gangen heller.
I går var det veldig sterk vind, opp til 12 m/s og mange søkte ly i gjestehavna for å “stå han av”, som de sier i Nord-Norge. I dag morges var det stille hav og nydelig vær, og nå i skrivende stund, er vi snart alene igjen her. Folk legger av gårde én etter én. Mange skal videre sørover til Kragerø, og da er dette en perfekt dag å komme seg rundt Rakkebåan på. Vi må ligge her og vente på posten, som forhåpentligvis kommer men den nye delen til ankervinsjen, som røyk i forgårs. Hvis ikkemå vi ligge til i morgen.
Det hadde egentlig vært helt ideelt å stikke herfra nå, for i morgen er det meldt kuling. Jaja, sånn er det bare!
Crazy har nå lært å gjøre fra seg på badeplattformen, veldig deilig for late foreldre, og enkelt å skylle bort. Siden vi ikke har noen gummijolle, er det upraktisk å ligge på svai med en hund som må på land for å gjøre sitt. Praktisk!
Allerede mens jeg sitter her og skriver kjennes halsen bedre, et godt tegn!
Da vi fikk båten lå vi i akterkabinen først et par netter, den har den største senga, 150×200 cm, men det er litt trangt der nede, så vi byttet til baugkabinene. Der er det større rom, mer åpent og bedre å sitte og lese eller knotte på Macen. Men senga er for kort, så Leifs føtter stikker ut. For at han skal ligge noenlunde komfortabelt, må han ligge midt i senga, der den er lengst, og da blir det bare ei kvart seng igjen til meg.
Så i går byttet vi om igjen, tilbake til akterkabinen og så blir baugkabinen “stue” og oppholdsrom. Nå får vi prøve det igjen en stund.
Det tar jammen tid å “bo seg inn” i en båt!
