Risør

Etter å ha satt av Tor (sønnen) i Kragerø på søndag, ble vi natta over før vi la kursen mot Risør. Denne sommeren har vært svært vindfull, for å si det mildt! Vi tok sjansen på å krysse mandag formiddag, og kom oss helskinnet over. Det gikk veldig greit og vi holdt 20 knop.
Det er ikke så lett å finne frem i Risør havn, for de som er der for første gang, litt kaotisk, og ikke så greit å skille mellom gjestehavn og private brygger. Ekstremt mye båter er det også – hit og dit! Men etterhvert finner man ut av det, og denne havna er lagt opp til at båtene ligger utenpå hverandre, ikke inne i slike båser, som er vanlig på mange andre brygger.

Vi la oss ved flytebrygga, den var av betong så vi antok at det vargreit nok. Det var det forsåvidt også, men når det står på for fullt rett fra sør-vest, beveger den seg, og lager dønninger og skvulp inne i havna. Det gikk greit om natta, men neste dag var det så mye vind og skvalpete der at vi ikke orket å ligger der lengre. Det samme gjaldt for en del andre båter også, til og med seilbåter! Så, etter å ha fått bunkra opp med det meste, stakk vi i vei. Folk lå sjøsyke hele veien langs brygga. Idiotisk opplegg!
I Kragerø, før vi stakk derfra, hjalp vi en hyggelig fyr med å legge til. Han hadde stor båt, og det er alltid greit at noen på land gir en håndsrekning når man skal fortøye. Det viste seg at han var skipper, og av og til kjørte Redingsskøyta. Han var godt kjent, og gav oss en del tips om fine og usjenerte plasser å ankre opp. Bla.a anbefalte han en vik rett nord for Risør. Trang å komme inn, men når du først er inne er det et kjempeflott “basseng”, dypt og ganske stort.
Så vi stakk dit! Da vi kom inn dit viste det seg at det allerede lå 7 båter langs ankringsplassen, og det var temmelig fullt. Vi crusiset litt frem og tilbake, til slutt ble vi invitert til å legges oss inntil den ytterste av båtene.
Det viste seg å være en gjeng på 7 båter fra Tønsberg som var på tur, og vi ble utrolig hyggelig mottatt!. De bistod med fortøyningshjelp og satt til og med kile i berget for oss (enda en ting på “må-ha-listen” vår).
Det var Runar, Sølvi, Morten og Wenche som tok så hjertelig i mot oss. Utrolig hyggelige folk, og skikkelig erfarne så vi snappet opp flere gode råd og tips fra dem.

De dro neste morgen og vi var alene igjen. Stille og rolig der inne i bukta. Utpå dagen kom det inn en seilbåt, som vi inviterte til å legge seg ved siden av oss. De kastet anker og la seg inn med baugen mot land, og dro avgårde derfra. De skulle til Skien i en begravelse som skulle være dagen etter. For sikkerhets skyld la de igjen mobilnummer, just in case…
Neste morgen var det flo, kraftig regn og noen skikkelige vindkast. Det viste seg at seilbåten hadde dratt ankeret, og lå nå helt opp i berget og slo.
Vi ringte til eieren (det var egentlig “låneren” for det var en lånt båt), og sa fra. Problemet for ham var jo at han var over 1,5 time unna…

I mellomtiden så det ikke så bra ut, Leif greide etterhvert å komme seg ombord. Båten var veldig høy foran i baugen, og det var vel takket være alle timene på Elixia at han greide å heise seg om bord. Vi prøvde å sikre båten med tau, men det var ikke nok.
Ankervinsjen funket ikke når ikke motoren var på, så Leif måtte dra inn kjettingen manuelt og fikk dratt båten ut fra berget. Da hadde den ligget og skrubbet inn et fint lite hakk i baugen. Utfordringen da var å sikre kjettingen, og til slutt fikk han gjort det med sikringstauet. Nok til at det holdt til skipperen var tilbake, og fikk flyttet båten.
Ja, med båt blir det aldri kjedelig! Stadig hverdagsdrama!

Etter denne episoden dro vi inn til Risør. Vi måtte bunkre diesel, vann og mat. Inne i Risør var det sterk vind, og hele havna lå og slo mot bølgene. Folk fortalte oss at de hadde vært oppe hele natta, kokt kaffe til hverandre, passet fortøyningene og hjulpet hverandre. Skikkelig drittvind, men fint å se at folk stiller opp og hjelper hverandre når det kniper.

Vi ble der så lenge vi måtte, ladet opp Mac-ene, handlet og bunkret vann og diesel, så stakk vi tilbake til den lille vika vår!

I morges var vi tidlig oppe og bestemte oss for å komme oss tilbake til Kragerø før det ble for mye vind og sjø, så vi hev oss på før frokost. Med hjertet i halsen kom vi oss gjennom store dønninger og over til Kragerø. Derfra dro vi rett tilbake til Larsøy, som ligger helt i ly for sør-vesten. Der fikk vi en fantastisk dag med sol, bading og stille vann, mens vi kunne se hvordan trærne på andre siden (mot sør-vest), lå i bue for den sterke vinden.
Om Gud vil, så greier vi å komme oss forbi Rakkebåan i morgen, da er vi forbi de verste åpne strekningene med mye sjø og vind, og i sikkerhet innaskjærs. Hvis det ikke går i morgen, må vi nok vente noen dager til, for i overmorgen og fremover er det meldt økt vinstyrke igjen.

Det er nå man skulle hatt seilbåt….. Den lille båten vår tåler ikke noe særlig mer enn 1-1,5 meter bølgehøyde.
Se stemningsbilder fra Larsøy her

Skrevet i Båtliv, Ferie | Legg igjen en kommentar

Kragerø IV

Det er mye rart man skal tenke på når man har båt. For eksempel er det ikke noen selvfølge med varmt vann eller et funksjonelt do. Varmt vann har du bare så lenge motoren har gått ei stund eller du har landstrøm. For å få landstrøm må du ligge ved ei gjestekai, noe som egentlig ikke er sånn superfestlig. Den største fordelen er at du får strøm, og at du kan gå på land og ta en dusj. Ellers er det alltid mest hyggelig å ligge i naturhavn.
Når motoeren har gått ei stund, får du vant vann. Litt avhengig av hvor gniten du er på vannet, kan det vare i 2 dager. Nok til et par varme dusjer og oppvask.

For å kunne gå på do i båten, må du tømme doen jevnlig, og når du er langt fra land, minst 300 meter. Hvis du glemmer det mens du er underveis, og legger deg til ei kai fordi du ikke kommer videre pga været, da ligger du dårlig an. For hvis doen er full, så kommer det “stuff” ut gjennom et hull i skroget, og det er IKKE gøy når du ligger inne i ei idyllisk gjestehavn med stille vann og masse naboer – tett på.
Da vi gikk inn mot Kragerø siste gang, etter å ha sløvet inne på Larsøy i Hellefjorden – trykket vi på knappen for tømming, og trodde at det var bankers. Men da det begynte å komme “stuff” ut gjennom det lille hullet, skjønte vi at noe ikke stemte…
Det viste seg at vi hadde holdt tømmepumpeknappen inne så lenge på forrige tømminga et par dager før, at sikringa poppa ut, og dermed ble det ingen tømmings på vei til Kragerø den dagen. Kjipt. Samtidig var det meldt dårlig vær, det var derfor vi gikk inn… Gjestehavna var full og det å dra ut for å tømme tanken var det samme som at plassen ville bli tatt.
Vi løste det ved at Leif stakk ut grytidlig om morgenen i 7-tiden, jeg lufta Crazy og alt løste seg.

Et av de mast sympatiske trekk ved Kragerø er at de har en uteresturant der som heter “Tollboden”. Tollboden har tre menyer: Vanlig meny, barne meny og HUNDEMENY! Det er første gangen jeg har sett det EVER!
På menyen stod det 4 retter, husker ikke helt, men det var noe slik som:
En skål med vann: kr. 3,-
En grisehale: kr. 36,-
Ett griseøre: kr 39,-
Ett halvt griseøre: kr. 16,-

Endelig noen som har skjønt noe!

Skrevet i Båtliv, Ferie | Legg igjen en kommentar

Kragerø III

Nå er det tre dager siden jeg har blogget. Jeg har rett og slett ikke orket, denne forkjølelsen har slått meg helt ut, så jeg har nærmest lagt rett ut. Først i dag, onsdag føler jeg meg sånn noenlunde som menneske igjen.
På det verste, da hverken fikk sove om natta pga hoste, tett nese og knallhodepine – og ingenting hjalp, fikk jeg time hos legevakta i Kragerø. Det beste jeg kunne håpe på var å få noe hostemedisin som funka, slik at jeg ihvertfall fikk sove om natta. 7 våkenetter etterhverandre er ikke å spøke med.
Så jeg troppa opp til legen, han lytta, og kikka og stakk, og fant ut at dette var en virusforkjølelse, så noe antibiotika var ikke noe poeng. Og hostesaft ville han ikke skrive ut, så enden på visa var at jeg gikk derfra med beskjed om å være syk og holde senga og – så fikk jeg en sovepille! Én sovepille! “Fleiper du meg meg?”, sa jeg, “hva skal jeg med én sovepille?” Det er jo hosten som holder meg våken!
“Vel, du får ringe fastlegen din i morra”, sa han. Og det var det. Da sendte jeg lange tanker til den flaska jeg har hjemme med natte-hostemedisin, som jeg sparte på verre enn penga i banken, bare til nødsbruk. Antakelig trodde han jeg var en hostemedisinmisbruker. Jeg, som har ei slik flaske til den går ut på dato!
Men heldigvis forbarmet en god venn seg over meg, og delte litt av sin egen beholdning – og den natta sov jeg for første gang hele natta. Bare dét ble jeg et hakk bedre av.
Etter to netter med hostemedisin – ble jeg så mye bedre at jeg den tredje natta, ikke behøvde å ta den siste dråpen jeg hadde igjen. Jeg sov som et barn og våknet i dag – og føler meg virkelig 98% frisk. Litt hoste, litt halsgreie, men ellers i super form!

Det største problemet nå er at jeg ikke lengre har noen unnskyldning for å ikke ta morgenbad, pysete som jeg er!

Skrevet i Båtliv, Ferie | Legg igjen en kommentar

Kragerø II – Sjokket!

For å få sagt det med én gang, det gikk fint med naboen fra Nevlunghavn. De kom seg greit over, de lå ca 15 min bak oss over Langesundbukta. Vi møtte dem i igjen på brua fra Øya en sen kveldstime, da vi var på vei til plukke opp Tor (sønnen) som skulle komme med buss fra Oslo om kvelden. Gjett om de var glade da!

Fredag morgen dro vi ut for å finne oss en plass vi kunne ankre opp og slappe av. Været var upåklagelig, sol og deilig, men litt mye vind kanskje, så det gjaldt å finne seg noe som lå i ly. Vi dro innover Kilsfjorden, og fant oss en plass der vi kunne bade (ikke jeg da, pyse og sjukling) og spise lunsj. Slappet av et par timer og bestemte oss for å utforske litt mer før vi slo oss til for natten. Tor var veldig gira på å “cruise rundt”, så vi tøffa litt rundt i 3-4 knop og slang ut harpa. Men det var ikke noe makrell å se!

Vinden tok seg kraftig opp, så vi dro litt innover i skjærgården. Det var da det store sjokket kom: Overalt var det hytter, med egen strand og privat brygge. I hver vik, nes og på hver pynt var det privatisert. Det er det verste jeg har sett! Hyttene lå strødd langs hele fjorden, som perler på en snor.

Fy søren, hvilket kurs om allemansretten var det politikerne i Kragerø hadde skulka! Har de gitt tillatelse til at hver flekk langs kysten kan privatiseres eller har folk bare tatt seg til rette? Elelr kanskje begge deler?

Dette var 100 ganger verre enn jeg hadde forestilt meg, selv etter å ha sett og lest om problemstillingen i presse og på TV. At det er en del hytter langs den norske kysten er jo forsåvidt greit, det ser veldig idyllisk ut og jeg forstår godt at folk ønsker det slik. Men det jeg reagerer på her et omfanget. Her har politikerne gått bananas eller så er det enkeltpersoner som har okkupert de fineste plassene (omtrent alt er jo fint her nede) og gjort det umulig for andre å bruke naturen. Man kommer rett og slett ikke til!

Det er opprørende og ikke så lite provoserende. Er dette virkelig lovlig! Hva er det med oss nordmenn, som gjøre oss til slike egoister at vi gjerder inn land og strang stenger andre ute? Det er helt sikkert noen som eier land ned mot sjøen også, hva vet jeg, men i praksis stenger de allmenheten mer eller mindre helt ute fraå legge til og benytte naturen. Hvem gidder å legge seg til i ei “privat” vik og oppleve en rasende hytteeier med øks eller hagle som kommer for å jage deg unna?

Fritt ord-artikkelen i Dagbladets “Magasinet” i går hadde den treffende tittelen “Feriekolonimakt” (Unn Conradi Andersen) og beskrev hvordan vi er på god vei til å gjøre akkurat det samme i den svenske skjærgården. Sverige har lange tradisjoner med stor respekt for allemannsretten. Allerede i 2005 ble dette lagt merke til og beskrevet i Aftenposten, hvordan vi nordmenn tar oss til rette i den svenske skjærgården!

Jeg blir flau av å være norsk når jeg leser dette.

Hvordan hadde vi nordmenn reagert om polakker eller tyskere, eller svensker for den saks skyld hadde kjøpt opp den norsk skjærgården, satt opp gjerder og laget private brygger slik at vi, som er nordmenn, ikke hadde kunnet bruke vår egen kystlinje?
Men, egentlig, er det noen forskjell om det er utlendinger eller vi normenn selv som gjør dette i Norge? Svaret et nei spør du meg.

Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier.

Når det gjelder Kragerø-skjærgården er det enten politikerne i Kragerø som har sovet i timen og gitt for mange dispensasjoner, og dermed sviktet sine egen innbyggere, eller de håndhever ikke reglene og tillater at folk tar seg til rette. Uansett, dette er et politisk ansvar. Politikere i Kragerø, våkn opp!

Man skal aldri si aldri, men hvis det ikke var fordi jeg har en søster i Kragerø, så er jeg ikke så sikker på at jeg ville tatt turen hit som båtturist igjen, og i hvertfall ikke for å nyte den kragerøske skjærgården! I det lange løp kan da ikke dette en god forvaltning hverken av land eller turisme, i hvertfall ikke båtturisme!

Vel, etterhvert kom vi oss inn i Hellefjorden og la oss til ved ei lita øy som heter Larsøy, der hadde vi en deilig kveld og stille morgen, før vi igjen dro inn til Kragerø for å handle og bunkre.

Skrevet i Båtliv, Ferie | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Endelig, Kragerø!

Ørtidlig oppe, om å gjøre å komme seg avgårde til Kragerø mens det er relativt stille på sjøen. Værmeldingen sa at det skulle raskt blåse opp til 12-15 m/s i dag, og siden det alltid er litt rolig på morgenen satset vi på å komme oss tidlig avgårde for å utnytte stilla. Vi la avgårde klokka 7:15, og greide å holde ca 20 knop over Langesundsfjorden, det tok akkurat en time til Kragerø med den farten. Det var store dønninger og en del vind, men sjøen var ikke så krapp som i går. Så vi var utrolig glade da vi gikk inn bak de første holmene på den andre siden.
Ankom Kragerø kl. 8:15 og tøffet inn til gjestehavna ved Gunnarsholmen. Vi fant én ledig plass og smøg oss inn. Utrolig deilig, og lettet!

Så ble vi invitert på frokost hos søsteren min, Wenche, som hentet oss på kaia med bil og stilte både dusj og speilegg til rådighet.

Lurer på hvordan det gikk med naboen i Nevlunghavn, de som også måtte snu i går. Møtte de på kaia da vi dro, de lå ca 15 min bak oss. Håper det ikke rakk å bølåse opp for mye før de kom seg avgårde.

I løpet av dagen ble det veldig fullt i gjestehavnene i Kragerø, det blåste kraftig opp og regnet flere ganger i løpet av dagen.

Men her ligger vi trygt, i morgen er det meldt finvær!!

Skrevet i Båtliv, Ferie | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Værfast i Nevlunghavn!

Vi fikk ny del til ankervinsjen, den ble montert av Leif med Heidi som assistent og ivrig konsulent og alt var bra!
Vel, nesten da…. bortsett fra at Leifs iPhone gikk i vannet, plopp plopp, og borte vekk!

Vi la ut fra Havna og dro til Ravnø i Tønsbergfjorden. Der fant vi en liten øy med fin liten havn til å ankre opp i, så fikk vi en mulighet til å teste det nyreparete ankeret også.

Da var det tid for å teste Cobb-en. Vi ble anbefalt den av båtvenner, en slags blandng av grill og stekeovn, osm er helt genial i båt. Den blir ikke varm utvendig, så den kan stå på bordet eller på dekk, og du kan steke alt mulig i den, og legge inn poteter og grønnsaker etc. Man kan til og med steke brød i den! Vi var veldig spente da vi fyrte den opp med spesialbrikker, og det oste som om hele båte skulle tatt fyr. De som satt på land og grillet pølser lurte nok fælt på hva som foregikk, det så vel ut som hele båten tok fyr.
Men, det roet seg ned, og vi puttet sopp, poteter og kylling inn i den og lot det stå til.

Resultatet ble supert! Kyllingen ble super og etterhvert ble potetene ferdige også. Kan absolutt anbefales.

Vi våknet til strålende sol og blikkstille vann, helt utrolig idyllisk! Leif ble snytt for morgenbadet, sjaøen va full av brennmaneter. Så lenge vannet bare holder 19gr, så trives de for godt oppe i vannflaten. Men vi hadde en deilig frokost og bestemte oss for å dra sørover. Fruen var kæpt´n og kjørte hele veien til Nevlunghavn for å spise lunsj. Så det ble nykokte reker og krabbe og en ørliten hvitvin til lunsj.

Oppholdet her i Nevlunghavn blir litt lengre enn vi hadde trodd, rett før vi skulle dra ut, kom en annen båt tilbake etter å ha prøvd seg utover mot Kragerø. De hadde en liten båt, og det hadde vært altfor høye bølger til at de torde fortsette. Vi tenkte vi skulle prøve, og la i vei. Men det ble for tøft. Når det er slik at båten forsvinner ned i en bølgedal og du bare ser veggen med vann komme mot deg, ja da er det like greit å snu.

Så det gjorde vi. Dro tilbake til Nevlunghavn og ligger her til det løyer av.

Forkjølelsen blomstrer og trives. I dag har jeg feber og er temmelig tett og snylta. Etter turen utpå i sted og tilhørende styr med fortøying etc, gikk jeg ned for telling og måtte kule et par timer. Får håpe jeg blir bedre i morgen!!

Skrevet i Båtliv, Ferie | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Tirsdag 6. juli Havna, Tjøme


I dag våknet jeg med halsbetennelse, æsj! Trodde jeg skulle slippe unna denne gangen, Leif har gått og hostet i over en uke og andre i familien har vært veldig forkjølet. Men nei da, jeg slapp ikke unna, ikke denne gangen heller.

I går var det veldig sterk vind, opp til 12 m/s og mange søkte ly i gjestehavna for å “stå han av”, som de sier i Nord-Norge. I dag morges var det stille hav og nydelig vær, og nå i skrivende stund, er vi snart alene igjen her. Folk legger av gårde én etter én. Mange skal videre sørover til Kragerø, og da er dette en perfekt dag å komme seg rundt Rakkebåan på. Vi må ligge her og vente på posten, som forhåpentligvis kommer men den nye delen til ankervinsjen, som røyk i forgårs. Hvis ikkemå vi ligge til i morgen.
Det hadde egentlig vært helt ideelt å stikke herfra nå, for i morgen er det meldt kuling. Jaja, sånn er det bare!

Crazy har nå lært å gjøre fra seg på badeplattformen, veldig deilig for late foreldre, og enkelt å skylle bort. Siden vi ikke har noen gummijolle, er det upraktisk å ligge på svai med en hund som må på land for å gjøre sitt. Praktisk!

Allerede mens jeg sitter her og skriver kjennes halsen bedre, et godt tegn!

Da vi fikk båten lå vi i akterkabinen først et par netter, den har den største senga, 150×200 cm, men det er litt trangt der nede, så vi byttet til baugkabinene. Der er det større rom, mer åpent og bedre å sitte og lese eller knotte på Macen. Men senga er for kort, så Leifs føtter stikker ut. For at han skal ligge noenlunde komfortabelt, må han ligge midt i senga, der den er lengst, og da blir det bare ei kvart seng igjen til meg.
Så i går byttet vi om igjen, tilbake til akterkabinen og så blir baugkabinen “stue” og oppholdsrom. Nå får vi prøve det igjen en stund.

Det tar jammen tid å “bo seg inn” i en båt!

Skrevet i Båtliv, Ferie | Merket med , | Legg igjen en kommentar

På bøljan blå!

Så ble det ferie da, til slutt. Alltid like vanskelig å finne på hvor man skal dra hvert år. Og i år var vi igjen tom for ideer, skulle vi dra på cruise? Eller på biltur til Vestlandet? Eller camping på fjellet?
Vel, det ble altså båt isteden, splitter ny cabincruiser med to lugarer, pantry på dekk, badetrapp og det hele.
Og vi som ikke kan en døyt om båt.
Vel alle må vel begynne en gang, så da valget falt på Agder Boat 880 TC, perfekt for vårt bruk. Ikke for stor, vekt ca 2500-3000 kg, 29 fot inkl badeplattform og med mange fine detaljer.

Det er ikke bare bare å gå fra landkrabbe til båtlivet. Læringskurven er stupbratt, og mange av erfaringene må man smertelig gjøre seg selv. Som båteier må man vær forberedt på hverdagsdrama hver dag, og mens det står på er det intenst. Som den dagen vi skulle legge ut fra seilbåten til min søster, i sterk vind, og feil tau som løsnet først (det var for dårlig fortøyd antakelig), og vi nesten tok båtsiden på seilbåten med ankeret vårt. Full mobilisering -alle mann til pumpene, for å si det slik, og vi til slutt greide å holde båten klar og komme oss ut.

Eller da vi kom inn til gjestehavna på Tjøme, skulle legge oss inntil med baugen først, slapp ut ankeret, og etter noen meter stod det bom fast. Dramaet da, midt ute i havna med et ankertau halveis ute, en vinsj som ikke ville hverken opp eller ned, i sterk vind og, ja dere kan vel tenke dere. Men det gikk bra det også. Da lærte vi hvor viktig det er å sjekke at vinsjen er godt nok skrudd til, det var vår vinsj nemlig ikke. Vi oppdaget dagen før at den drev og skrudde seg ut – og vi prøvde å tighte den til for hånd, men greide ikke å gjøre det godt nok. Så, da alt ble litt løst, oppstod det antakelig en skeivbelastning eller noe slikt, og stoppetappen på kabelaret knakk. Ups!

Da er det godt å ha en å ringe til! Vi er utrolig fornøyd med Agder Boat og Jan Petter Zonnenveld. Som har stilt opp både sent og tidlig for alle spørsmål, både små (som “hvor ligger putene til senga…) og store (“faen!!! hva skjer med vinsjen”).

Ikke bare bare å selge båt til grønnskollinger, som trenger hjelp til det meste.
Men Jan Petter har alltid stilt opp og vært utrolig hjelpsom. Ikke minst nå når vi ligger på gjestehavna på Rica Hotel Havna og venter på å få tilsendt nye deler til vinsjen.

Like viktig som å velge riktig båt er det å velge riktig forhandler, husk det!

Se flere bilder av båten vår her

Skrevet i Båtliv, Ferie | Legg igjen en kommentar

Og så fikk jeg svar da!

Mottok dette svaret fra Flesland lufthavn i dag. Veldig hyggelig at de tar henvendelsene alvorlig og at de tar seg tid til å svare. Nå får vi følge tett med folkens, om de greier å leve opp til løftene sine. Legg inn dine egen obsevasjoner i kommentaren her.

Svar fra Bergen Lufthavn, onsdag 26. Mai 2010.

Kjære passasjer!

Takk for at du sendte oss bildene og ga oss innsyn i din blogg. Dette er forhold som vi gjerne vil ha tilbakemeldinger på og som vi reagerer sterkt på. Du pekte på flere områder hvor vi har et stort forbedringspotensiale. Det mest presserende er å sørge for at spisestedene og sitteområdene i terminalen framstår som rene og appetittvekkende. Din henvendelse ble videresendt til det aktuelle spisestedet og vi har mottatt en ydmyk og fortørnet mail fra daglig leder, hvor vi er blitt forsikret om at dette blir tatt alvorlig. Ikke minst ble det reagert kraftig på måten den ansatte håndterte situasjonen på. I disse dager kurses og motiveres ansatte til å yte sitt aller beste med tanke på høysesong og mange passasjerer i en trang terminal. Dette ville vært et godt eksempel på hvordan man ikke skal oppføre seg.

Vi forsøker å legge til rette for at de reisende skal kunne være effektive også mens de venter på flyplassen. Derfor har vi sett ut egne stativer med stikkontakter i tillegg til de som skal være festet på vegg. Vi har også gått til innkjøp av “stillestoler” med bord til laptop. Disse har vært utsatt for hard bruk og vi venter vedlikehold fra Finland snarest, men stolene er fremdeles brukbare til det formålet de ble innkjøpt for.

Det pågår stadig forbedringsarbeid på Bergen lufthavn, Flesland og akkurat nå er vi i ferd med å utvide like ved gate 32 i innlandshallen. Her skal det også bli plass til to nye butikker, Tanum og Fashion Store. Arbeidene som pågår skal i så liten grad som mulig påvirke de reisende i negativ retning. Vi håper du vil ha større glede av oppholdet og reisen fra Bergen lufthavn, Flesland i framtiden.

Med vennlig hilsen

Christel Øen
Markeds- og forretningsutvikler
Bergen lufthavn, Flesland

Skrevet i Helt på trynet, Refleksjoner | Legg igjen en kommentar

Flesland flyplass ser ut som en svinesti!

Ankom Flesland fra London i kveld i 20-tiden, og hadde god tid til neste avgang, kl 23:00 til Oslo. Ruslet gjennom innsjekking, sikkerhetskontrollen og inn i avgangshallen for å finne en plass der jeg kunne sitte og slå ihjel noen timer.

Det var slettes ikke noen fornøyelse å komme hit. Hallen, og spiseområdene ser helt forferdelig ut! Søppel overalt, møkkete bord, glass og skitne tallerkener på alle bord.
Lite fristende å sette seg ned for å spise!
Prøvde å finne meg en plass i nærheten av et strømuttak, og det var slettes ikke lett. Det finnes en “øy” som er satt opp til dette, med Telenor sin logo, men den var så gristete at det ikke gikk an å sette seg der. Ellers var det kjemisk renset for strøm. Siden de tilbyr trådløs sone, må de også sikre strømuttak i hele avgangshallen, ikke bare på én isolertt “øy”. I så fall kunne de droppet dette med trådløst. Poenget er vel at folk skal kunne sette seg hvor som helst?

Etterhvert kom det en person som ryddet, og jeg spurte om han hadde en klut, da bordet mitt (som var det beste av de jeg kunne se) var klissete og ekkelt. Han gikk og hentet en klut og slengte den bort til meg, så jeg kunne vaske selv. Kluten var både kald og nesten ikke våt, og fryktelig skitten.Ikke noen ren og frisk oppvridd såpeklut her nei! Og da han var ferdig og gikk, var det like ille på Telenor-øya, den ble IKKE ryddet!

Dette er for dårlig Avinor! Slik kan dere ikke behandle de reisende. Få orden på ryddingen og hygienen, og få opp noen stikkontakter som ikke henger og slenger!

Se bilder under:

Skrevet i Helt på trynet, Refleksjoner | Legg igjen en kommentar