Heidis blogg

Men lykken varte ikke så lenge… Klokka cirka 8 om morningen stoppet internettet å virke! Plutselig! Ikke søren om det var mulig å få det i gang igjen. Jeg hadde bare hatt det i 2 dager pluss, og det var ikke praktisk mulig å ha brukt opp 1 GB på 2 dager. Ikke med mitt bruk. Selv om jeg hadde lastet ned Aftenposten et par ganger, Leif hadde slengt seg på tilkoblingen (dele internett) og surfet litt, så ikke søren om vi hadde brukt opp alt! (Tips: når du kjøper forhåndsbetalt internett så husk å nullstill telleren på iPaden/iPhone for hvor mye du har brukt, da kan du holde en viss kontroll).

Vi hadde egentlig ikke tenkt å gå i land på Lanzarote, men for husfredens skyld ble vi enig om å ta en tur inn til byen allikevel, og kanskje finne en Vodafonebutikk? Som sagt så gjort, vi slang oss inn i en taxi og dro innover tl sentrum. Det er egentlig veldig rart at på slike steder som Las Palmas og på Lanzarote, at unge mennesker som jobber i slike butikker ikke kan snakke noe engelsk. Og når min spansk er så dårlig som den er, sier det seg selv at det blir vanskelig å kommunisere. Bare det at jeg kunne mer spansk enn de kunne engelsk, sider noe om nivået her….
Men jeg fikk da frembrakt mitt ærend. En hyggelig kunde med kone på vei til å kjøpe ny iPad til kona, hjalp meg litt med å oversette som best han kunne. Og sammen prøvde vi å forklare problemet for damene bak disken.
Denne gangen hadde jeg husket passet, men ikke nummeret på internett-pakken. Dog hadde jeg også tatt med kortet som sim-kortet var festet på,og til slutt greide hun å spore opp abonementet mitt ved å ta et par telefoner hit og dit.
Men det viste seg at, neida, jeg hadde ikke brukt opp hele gigabiten, riktig nok, men hun som solgte det til meg hadde gjort en feil ved registreringen av kortet, så det var sluttet å virke. Og det var ikke mulig å fikse det, fordi det var to forskjellige selskap (selv om begge var Vodafone!!). Så eneste løsningen var å lade kortet på nytt. Forbasket! Ikke bare hadde jeg blitt lurt for gigabiten min, men måtte i tillegg betale for ny lading! Akkurat da var det bra at de ikke skjønte norsk eller engelsk i butikken for den saks skyld!

(Tips: når du kjøpet forhåndsbetalt internett i utlandet, så husk følgende: sjekk at du får opp en webside før du forlatet butikken. APN-instillingen MÅ settes opp i butikken, ellers funker det ikke. «Min» dame skjønte ikke dette, tvertimor ble hun sur da jeg påstod at det ikke virket da jeg kjøpte det første kortet. Jeg stilte inn språket på iPAen til spansk, slik at hun selv kunne lese meldingen, og da skjønte hun at det var noe som måtte gjøres. Det ble noen telefoner og hjelp fra noen, som hjalp henne med kodene for å få telefonen til å virke. Det andre du bør dobbelsjekke er at de faktisk har registrert inn opplysningene riktig, slik at du får all den kapasitet du har bestilt. I Spania velger jeg Vodafone, fordi de skal ha den beste dekningen)

Vel, etter å ha ryddet opp i miseren med kortet, og fått ladet opp med 100Mb til (det var jo bare en dag til så bar det hjemover) ble det en liten runde i shoppinggata før vi satte nesen tilbake til båten.

Dagen etter var sjø-dag og litt dårlig vær. Overskyet, regn og kraftig vind. Dette var første gangen jeg noengang har merket at en cruisebåt har bevedet på seg, opp og ned, og litt sidelengs. Ikke mye men nok til at man merket det . Det er også første gangen jeg har sett at de har hengt ut spyposer…

Vi ble heldigvis ikke sjøsyke, og det var helt greit å ligge i senga og se en 7-8- episoder av siste sesong av Damages! Veldig bra serie forresten. Med Glenn Close i en av hovedrollene. Hun spiller dritbra, for å si det rett ut. Skikkelig bitch!

Etter at vi bestemt at vi skulle ha forskjellig middagsbord hver kveld, var det like spennende hver gang hvem vi kom på bord sammen med. Siste kvelden satt vi ved et bord med et par morsomme amerikanske damer på tur og to andre engelske damer vi hadde sittet sammen med før, pluss et par andre. Det ble et lystig lag med min spesiallagede vodka maritin (uten vermuth), basert på Gray Goose, som forøvrig er en veldig god vodka som lar seg drikke bar. Det merkes!

Senere på kvelden ble det en sedvanlige siste-kvelden-runden i casinoet, det vi tapte våre tildelte $25 hver, og deretter ble det faktsik litt dansing. Vi traff et veldig hyggelig tysk par, som svingte seg skikkelig på dansegulvet. Mannen fylte 60 år denne dagen, men så ut som han ikke var en dag over 50. Det ble den seneste av alle kveldene, og det merket vi i morges da vi måtte opp tidlig for å spise frokost og forlate skipet.

Utsjekking gikk strålende som vanlig, buss rett til flyplassen og en liten halvtime forsinkelse, så sitter vi nå i skrivende stund på flyet. Det ser til og med ut til at det trådløse nettet på flyet funker. Dvs, dersom dette kommer på nett i dag før klokka 15 i dag, lørdag 20. oktober 2012, så funker det.

Vi ankom Madeira mandag morgen og tok det rolig før vi dro i land. Det er alltid slik stress på morningen, da skal alle som har boket tur avgårde, og de som ikke skal det, skal ut på egenhånd. Så vi drøyer’n litt ombord og tar en rolig frokost.

Vi kjøpte en T/R-billett for å ta en buss inn til sentrum. Vi ante jo ikke hvor langt det var, men forsto ganske fort at det var en dårlig deal. Viste seg å være ca 800m å gå, masse trafikkork, så det tok vel ca 20 min. Hadde nok vært greiere å gå, noe vi også gjorde på tilbaketuren. Håper penga går til de lokalebussfolka, men tviler sterkt på det. 6 dollar for 800m transport ($12 T/R) er litt i drøyeste laget.

Vi hadde en kjempefin tur rundt i Funchal, ikke noe spes shopping, men hyggelig by. Kjøpte det obligatoriske suvenir-glasset og gikk tilbake til båten. Stille og rolig ettermiddag. Vi pleier å ta oss en tur i kaffesjappa på ettermiddagen, en god kopp Starbucks og litt blogging er ikke å forakte. Men i går ble det bare tull. Nettløsningen ombord håndterer Mac og iPad ganske dårlig. Den funksjonen som man skal kunne slå av internett med, når man er ferdig, slik at «tellerskrittene» stopper, funket ikke i det hele tatt. Det bare fortsatte, så jeg hadde noen runder med Guest services, som gjorde alt de kunne for å bistå, og det endte med at jeg fikk ca 40 minutter ekstra, for å kompensere for de 20 minuttene jeg hadde mistet.

Ettermiddagen ble tilbrakt videre på pooldekket i Solariumdelen, veldig varmt og deilig som bare det. Lå og fløt lenge i poolen og virkrelig nøt ferien, hvert minutt.

Denne gangen har vi My Time dining, det betyr at vi kan komme og spise når vi ønsker (i teorien), og at vi kan bli sittende med forskjellige folk hver kveld. Men begge kveldene, både i forgårs og i går havnet vi på samme bord, med de samme folkene, og det ble litt kjedelig. Det kommer jo veldig an på hvem som sitter der, og de er jo hyggelig nok. Men i kveld har vi bedt om et annet bord. Litt av poenget er jo at man på My Time dining kan bytte litt rundt. Ellers hadde vi gått for den vanlige løsnigen, med fast bord og fast tidspunkt, ikke sant?

Det viser seg at i praksis, ihvertfall her i Europa (i motsetning til US, i følge bordplasseringssjefen), vil alle spise samtidig. Dermed har de måttet innrette seg slik at folk må bestille tidspunkt allikevel på My Time Dining. Veldig få har fått det tidspunktet de bestilte online, fordi alle vil spise til samme til, sånn ca 18:00-19:00, de første kveldene ble det kaos. Vi hadde ikke satt opp noe spes tidspunkt og kunne derfor velge oss kl 19 hver kveld, det passet oss veldig bra.

En annen «ny» ting var at de på dette cruiset også har frokostbuffet i spisesalen, i tillegg til a la carte. Buffet nederst, a la carte i 2. etg. Det var igjen fordi alle kom for å spise samtidig, kl 8 eller der omkring, og da var det ikke kapasitet i Windjammer til alle. I Karibien strekker frokosten seg fra 7 og utover til 11, og det fordeler seg sånn noenlunde. Mens her, er tidspunktene de samme, men alle kommer nesten til samme tid. En Europeisk greie ifølge ekspertisen….

Underholdningen i forgårs var den værste jeg har overvært på mine hittil 11 cruise, så vi gikk etter 15 minutter, sammen med mange andre. Helt fryktelig, at det går an å ødelegge fin musikk slik. Men i går var det ei festlig engelsk dame, som fikk det til å svinge blandt spanjolene og engelskmennene. De sang med og svingte med armene så det var en sann fryd. Skikkelig morsom og flink var hun også!

I dag stakk vi en tur inn til byen, Santa Cruz på Tenerife denne gangen med gratis buss. Men pga veiarbeider måtte de sette oss av et godt stykke utenfor sentrum, så vi måtte allikevel gå et godt stykke innover til sentrum. Godt å få beveget seg litt også.

Santa Cruz på Teneriffe vant nok ikke sjarmøreprisen akkurat. Leif fant yndligsbutikken sin, Massimo Dutti, og fikk shoppa litt, mens jeg lette etter en Vodafone-butikk, slik at jeg kunne få kjøpt meg et internettkort til iPaden. Jeg tenkte at siden vi skulle være i 3 dager på spanske øyer, så kunne jeg ha internetttilgang hele dagen, både på båten og hvis jeg gikk i land.

Så, etter å ha gått helel shoppingata tilendes, fant jeg Vodafone, den eneste i byen ifølge taxisjåføren, som jeg snakket med senere. Jeg gikk inn i butikken, stilte meg opp for å vente på tur (det var 2 som ble betjent, og en kunde som satt og ventet. Så da skulle det jo være min tur etter den som ventet. Det tok en evighet! Først da den ene kunden ble ferdig, og den som var før meg fikk hjelp, forstod jeg at det var kølappsystem. I mellomtiden hadde det kommet inn 2 nye kunder. Det hadde ikke gjort noe hvis det ikke var for at hver kunde tok sånn ca 20 min. Jeg prøvde å forklare at det var min tur etterpå, men at jeg hadde forstått at det var kølapp, og fikk god hjelp av kunden før meg til å forklare på spansk overfor de andre. Men ikke faen! Det gav de blaffen i, så jeg måtte pent vendte til begge de bak meg hadde fått hjelp. Utrolig uhøflig!

Så, da det endelig ble min tur, og jeg fikk stotret frem på spengelsk, hva jeg var ute etter viste det seg at, nei!, uten pass ingen simkort! Ikke tale om! Det hjalp ikke med førerkort, bankkort med bilde, skipskort eller noe annet. Jeg måtte gå med uforettet sak. Kastet bort langt over en time.

Da var jeg lei, og Leif var feridgshoppa, så vi tok en taxi tilbake til båten. Men jeg gav søren ikke opp, fikk taxien til å vente, løp ombord, hentet passet og tok taxien tilbake til butikken. Så etter en ny time hadde jeg endelig kortet installert og var oppe og kjøre (ja, det ok over en time å få installert simkortet, registrere alt på dataen og få det til å kjøre!). Så var det å ta taxi tilbake til båten, opp i Windjammer for lunsj mens jeg kunne laste ned Aftenposten og Mac-bladene mine, klar til lesing når vi senere forlater havna og ikke har internett lengre. Da ble det også tid til noen timer ved poolen, og surfing på nett: lykkelig!!

Tøft å stå opp klokka 3 om natta for å dra til Gardermoen. Selv om man «våkner» og kommer seg av gårde, har jeg av og tilfølelsen av at hjernen ikke er helt våken. Spennende å kjøre bil da, i halvsøvne, mørkt ute og ca 100 km/t på motorveien. Men det gikk nå bra allikevel.

Kom til Malaga i en fei, helt grei tur, og rett ut til båten. Rart med det, men den virket mindre enn før, det er sikkert fordi vi har reist med større båter siden.

Denne gangen havnet vi på dekk 6, men med balkong, så er det ingetning å klage på. Man merker sevfølgelig at båten er litt nedslitt, en lampeskjerm mangler på kabinen, nytt sparebatteri på vasken er installert, og TV-en er fortsatt av den gamle typen. Men ellers rent og pent, som det skal være.

Det er 4 år siden vi reiste med RCCL, siden da har vi bare reist med Celebrity Cruises (som forøvrig også er eid av RCCL, men et eget selskap). Og vi observerer at standarden på RCCL gradvis har blitt justert ned. Det er ikke de store tingene, og hver for seg betyr de heller ikke noe. Men det er de små tingene, de som gav litt «luksus-følelsen» de første gangene, som har forsvunnet etterhvert.

Det var da ikke så lenge siden det lå en liten tøybag på senga da vi sjekket inn, som var kjekk å ha når man går til poolen. Og siden alle, som hadde reist minst en gang før, fikk en slik, var det heller ingen som gadd å tenke på om de skulle rappe den, hvis den lå igjen et sted f.eks ved poolen. Ikke det at jeg har opplevd at å bli frastjålet noe noengang. Men jeg ville nok allikevel være forsiktig med å legge igjen en dyr bag noe sted.
Nå har vi rykket opp i «klasse» og ordi vi har reist ca 10 ganger med Rccl har vi fått noen mindre privilegier ombord, men veska den er borte.

Før var det også slik at cabin attendenten kom inn og reide opp senga om kvelden, brettet kunstneriske figurer av håndklærne og la en sjokoladebit på senga. Figurene var dyrefiguret, og det er alltig hyggelig å finne en apekatt hengende i taklampa, eller en elefant sittende på senga nå du kommer for å legge deg. Veldig harry, og veldig cruise, men det hører likssom med….

I gå kveld var det bare cabindama som banket på og ønsket god natt, ingen oppreing, ingen rydding, ingen apekatt og ingen sjokolade. Kanksje det bare var første kvelden som skulle være slik.? Vi får se i morgen kveld. Ikke at det betyr noe, senga kan vi re opp selv, figurene er litt harry og vi spiste aldri sjokoladen, den havnet i en skuff. Men allikevel…

Jeg husker første gangen vi var på cruise, med Majesty og The Sea, det var i 1992. Dengang var det litt spesielt å dra på cruise. Det var dyrt, og litt exclusivt. Vi va en fattig familie med masse gjeld degnang, og hadde nok aldri hatt råd til å reise, hvis det ikke hadde vært for at Leif, mannen i husert, jobbet på SAS. Siden SAS eide RCCL, ihvertfall delvis, fikk vi saftig rabatt. Dengang, da var det til og med tamponger på toalettene rundt på skipet. Parfyme og tamponger på dametoalettene! Det var luksus det..

En del andre ting har også forandret seg. Det er flere folk, fullere ombord, standarden på maten er gått gradvis nedover. Et raskt blitt på frokosten og lunsjen viser at det er mye mer prosessert mat, og mer «gul» mat: pasta, pizza, ris, poteter i alle varianter: bakt, kokt, stekt i ovn, hash brown, potetstappe, potetsalat, pommes frites osv. Relativt lite utvalg innen salatområdet og sukker i absolutt alle frokostblandinger. Ikke det at vi klager, det finnes nok å velge i. Men allikevel… Utvalget var bedre før, eller er vi blitt mer kravstor?

En kjempepositiv overraskels var den imøtekommenheten og hjelpsomheten de viser dersom du har spesielle matbehov, f. hvis du er glutenallergiker, laktoseintolerant, diabetiker osv. Første kvelden, da kelneren oppfattet at jeg ikke kunne ha gluten eller melk, sukker osv i maten, så kom hovmesteren bort og fortalte at jeg kunne bestille hva jeg ville ha, så ville kjøkkenet tilberede det for meg. Både til frokost, lunsj og middag. Så nå har vi en avtale om at jeg bestiller neste dagsmat, og får dermed spesialmat. Det var jo en positiv opplevelse.

Nå er det også blitt flere ting som man må betale for, før var alt inkludert, unntatt alkohol. Til og med til middagen fikk ungene dengang i 21992 grats cola og bruk til middagen. Nå fiknnes det «alternative» resuranter og kaffebarer etc ombord, der du må betale ekstra for varene. Greit nok, men når vi i middagsmenyen finner mat man må betale ekstra for, så utvikler det seg gradvis en klasseforskjell ombord. Det har tidligere også vært egne resuranter der man kan gå og få eksra god mat og service, men da har ekstrakostnaden blitt kallt for «cover charge» og skulle dekke inn tipsen til de som jobber der, maten skal ha vært «gratis».
Det kan neppe være tilfellet når man sitter ved middagsbordet i spisesalen, da får betjeningen sin tips gjennom den vanlige tipsordningen. Den maten som var på den betalbare menyen, ble servert i spisesalen før i tiden, f.eks hummer, surf & turf.
Én hummeraften har alltid vært en del av opplegget. Skal bli spennende å se om de fortsatt har det, eller om den er blitt fjernet som et resultat av innsparingen.

En annen ny sak er at de nå har stengt av de beste plassene på pooldekket til passasjerer med «gull-kort». Det resulterer i at en masse solsenger på de beste plassene står tomme. Dette gir også litt følelsen av «første og annen klasse». Håper de slutter med det. Teit når det ikke er nok solsenger til alle på en dag der båten er i sjøen, fordi mange plasser er reservert. Jeg vet ikke helt hvem gull-folka er, men det er sikkert de som har Emerald eller Diamond-status. Dvs de som har cruiset mange ganger og fått mange bonuspoeng.

Men mye er også ved det gode gamle. Promenaden med sine «supertilbud», casinoet som veldig gjerne vil flå deg, kaffesjappa, som nå er blitt Starbucks (hurra!), spaavdelingen, som jeg alltid oppsøker første dagen for å få en pedicure og full kroppsmassasje, og der de alltid prøver å prakke på deg alle mulige behandlinger og produkter. Jaja, de skal jo lever de også.

Og internettilgang, som er blitt veldig mye bedre. Nå kan jeg sitte mange steder ombord og surfe eller blogge. Slik som nå, når jeg sitter og koser meg i kaffesjappa, med en Starbuck, lytter til classisk live musikk og blogger etter noen timer i solen, en sen lunsj og bare slapper av.

Men jeg skjønner egentlig når folk sier de får litt «danskebåt» følelse, de små tingene som gjorde forskjellen er langsomt forsvunnet. Det er nok et resultat av sterkt prispress, «cruise for alle» og beinhard konkurranse. Man får vel det man betaler for?

Dagene til sjøs er deilige, det vil si hvis du greier å vinne i lotteriet om en solstol da. Det er det samme hver gang. Det ER forbudt å okkupere en stol til senere bruk, men alle gjør det allikevel. Allerede kl 7 er de første på plass, de finner seg de beste plassene, legger ned en bok, et håndkle e.l., så rusler de tilbake til senga og kuler’n og tar en sen frokost før de inntar sine ervervede solstoler.

Jeg skulle ønske de var litt tøffere med å rydde disse stolene enn de er, men det ser ut tl at de er veldig obs på problemet ombord, og de står og følger med. Jeg har ennå tilgode å se at de faktisk fjerner håndklær eller andre personlige eiendeler fra stoler som har stått der i timesvis, men de påstår at de gjør det, så vi får vel tro på det da.

Temperaturen er deilig, ca 23-4 gr, og inne på solariet er det godt skjermet for vind, så det passer meg ypperlig. Ikke for varmt og ikke for mye vind. I går var det formelt antrekk, vi dressa oss opp til middagen og var i seng før klokka 23. Stuptrøtte. Etter middag var vi innom showet, men vi gikk etter 15 minutter. Det er da grenser for hvor mye man orker å høre på Las Vegas låter som blir radbrekket og mishandlet. Det var helt forferdelig. Kan faktisk ikke huske at vi har opplevd så dårlig sang noensnne, kanskje det var noe fiel med lyden? Alle låtene ble skreket ut, og til og med Frank Sinatra «The Lady is a tramp» var ugjenkjennbar, oghadde det ikke vært for at tittelen på låta stod skrevet, så hadde vi ikke kjent den igjen. Og når man da i utgangspunktet kan styre seg for duskedamer og dansende menn med hatt, blir det ekstra ille når ikke engang sangen var bra. Vel, vel, det gjør ikke så mye for oss, vi stakk avgårde og tok oss en runde på Promenaden, og ettehvert i seng.

Jeg er imponert over den gode servicen ombord i forhold til måltidene. De vet ikek hva godt de skal gjøre, speielt når det gjelder den håpløse dietten min, uten egg, melk, mel/brød, frukt osv. De insisterer på at jeg kan bestille hva jeg vil, og de serverer med et smil. Head waiteren dukker opp på bordet vårt både til frokost og middag og forsikrer seg om at jeg har fått alt jeg har ønsket meg, og at det ikke er noe jeg savner. Så alle dere matallergikere der ute, ikke vær redd for å dra på cruise, de fikser og ordner som bare det! Alle middagsrettene er også merket av i menyen om de er laktosefri og/eller glutenfri i tillegg.

Må bare legge til en ting da (special for you Laila ) 🙂
Sengen var reid opp i går kveld, og “dyret” var på plass! Men morgenstellet i kabinen var ikke unnagjort før etter lunsj, ca 15:00. Judith gjør en kjempejobb og står på, men hun forklarte at de hadde fått flere lugarer hver nå, så det tar lengre tid.