Puh, denne sommeren har det vært mye vind. Det er kanskje greit for de som har seilbåt, og til en viss grad også greit for oss med motorbåt. Men dette blir vel mye. Nå har det blåst i flere dager opp mot og over 10m/s hver dag, og det er vanskelig å finne noe sted i ly å legge til.
Da vi studerte værmeldingen i forgårs, på fredag var det visst.., Var det kun gårsdagen (lørdag) som hadde en noenlunde moderat vindnivå. Det blåste sterkt på fredag, skulle roe seg litt på lørdag, for igjen å stige opp mo 12-14 m/s på søndag.
Siden vi skulle krysse Langesundbukta og komme oss forbi Rakkebåan, så var dette den eneste sjansen vi så for oss i løpet av den nærmeste uken.
Vi kom oss avgårde tidlig på lørdag morgenen, hadde ikke tid til å spise frokost engang, og la i vei over Langesundsbukta. Det var store dønninger, og båten forsvant mellom bølgene. Det var mye trafikk, mange andre som også benyttet muligheten til å krysse over, slik som oss.
Det er alltid litt småskummelt å hive seg ut på de åpne strekningene med en så pass liten båt som vår, veier bare ca 3 tonn. Selv om den håndterer sjøen bra, kan det ved krapp sjø slå kraftig, og bli veldig ubehagelig. Så vi pustet lettet ut da vi passerte Svenner fyr og kom oss inn i Tønsbergfjorden.
Da vi kom til Tønsberg, var blodsukkeret lavt og gjestehavnen stappfull. Det var så vidt vi fikk klemt oss inn, utenpå en større seilbåt akkurat ved inngangen til gjestehavna. Egentlig var vi heldig, for etter oss kom det mange båter som ikke fant plass. Det er Slottsfjell-festival i Tønsberg, og havna var full av festfolk, masse fyll og bråk hele natta. Men Tønsberg er en hyggelig by, og etter litt frokost og kaffe, tok vi oss en tur langs kaia for å se på livet.
Og liv var det, båter overalt og full fart. Vi tok en taxi til Biltema og kjøpte en konverter fra 12V til 220v, slik at vi kunne få ladet Macen i båten uten å være avhengig av landstrøm, handlet litt mat og kulte litt i båten.
Utpå ettermiddagen var vi vitne til at verdens største seilbåt inntok havna med fullt orkester og gospelkonsert “Sailing for Jesus”. Den båten var så diger at det nesten ble litt rart. 131 fot lang, 7,7 m bred, to master på henholdsvis 45m og 33m:
Den veide bare 95 tonn!
Vi fikk en omvisning ombord, og det var fasinerende å se hvordan de hadde det inni båten. Du kan se mer om båten her: .
Elida hadde egentlig booket plass langs hele kaia, det var satt opp store skilt for å si fra at kaia måtte holdes fri, men det var det ingen som brydde seg om. Flere fritidsbåter hadde lagt seg til der, og de kunne heller ikke flyttes – fordi eierne hadde drukket for mye alkohol! Derfor måtte den gå inn med akterenden, mens resten av båten stakk ut i fjorden.
Søndag morgen kastet vi loss og tenkte vi slkulle finne oss et sted ute i fjorden. Vi tøffa rundt til anbefalte naturhavner og steder vi hadde vært før, men det var ikke mulig å legge til noe sted, eller det var så mye vind at det ikke var noe ålreit å ligge der. Vi bestemte oss for å gå litt sørover, og fant en liten odde som lå litt i ly, og der det lå flere båter for anker, så vi la til der. Der traff vi faktisk “kjentfolk”, én av de båtene vi hadde sett på og som vi hadde veldig lyst på, men som vi syntes ble litt for stor for oss, lå der. Veldig hyggelig!
Vi fikk fortøyd, men det var ikke mulig å være ombord i båten, man måtte oppholde seg på land. Det ble for mye skvalping. Så, etter en stund dro vi videre.
Til slutt måtte vi kapituelre og legge oss inn på Rica Hotel Havna igjen. Der fikk vi etterhvert en lun plass, og her er vi nå. Å ligge i gjestehavn er, som jeg har sagt tidligere, ganske kjedelig, men det blåser så frisk at det ikke er noe poeng å dra videre.
I morgen er det meldt grått og fortsatt vind, så vi setter kursen oppover i Oslofjorden. Siden de tre neste dagene skal bli dårlige, drar vi antakelig hjem. I hvertfall for noen dager.
