Hurtigruten, dag 3 Trondheim

Skrevet 13. juli 2012 av Heidi Sitara

I dag våknet vi frisk og opplagt etter en god natts søvn. Utrolig at det går an å sove så mye som vi har gjort på denne turen. I går hadde vi en middagshvil på 1,5 time, la oss ca kl 23:30 og sov som en stein til i morges kl 7.
Ankom Trondheim kl 8:45 og gikk ut på byen for å finne skjøteledning til lugaren. Med alle de dingsene vi har så blir det litt lite med 3 stikkontakter. Dessuten må vi ha Ice-modemet plassert i vindusposten, og da rekker ikke strømledningen frem.
Så det ble en tur på Clas Ohlsson, der vi kom ut med både ny radio, web-cam og skjøteledning. Kjennes alltid god å få brukt litt penger!

På veien fra båten til sentrum tråkket jeg skikkelig voer, og fikk en kraftig forstuelse. Så nå sitter jeg her etter lunsj og blogger med en vond fot, som er blitt veldig hoven. Vi greide tilslutt å oppspore en ispose (uheldigvis var akkurat denne dagen «gjøre-ren-alle-ismaskinene-ombord-mens-vi-ligger-i-Trondheim-dagen»), fordi det altså var helt tomt for is på hele skipet.

Så nå sitter jeg her i kafeen, skuer utover Ørlandet og det fantastiske landskapet med en hoven ankel med ispose på. Så får vi se hvordan dette utvikler seg videre!

Forresten: været er ganske bra, overskyet, men ikke skodde og veldig fin sikt. Hurra!!

Twitt
Skrevet i Ferie, Hurtigruten | Legg igjen en kommentar

Hurtigruten, dag 1 og 2 Ålesund og Molde

Skrevet 12. juli 2012 av Heidi Sitara

Innsjekkingen gikk veldig greit, det ser ut til at de har vært på kurs hos et av de mange cruiseselskapene som har innarbeidet gode konsepter for en effektiv og smertefri ombordstigning. Husker tilbake på det første cruiset vi var på, det var vel tilbake i 1992, da var det endeløse køer og masse styr for å komme seg om bord. Etter det har det grdvis blitt bedre. Nå går det unna på et øyeblikk, og det er sjelden kø.

Slik var det her også, litt pussig med sikkerhetsprosedyren i terminalen før vi fikk slippe ombord, men helt greit.

Siden vi kom ombord om kvelden og båten skulle gå kl 20:00 fra Bergen ble det middag ombord. Det var en buffet, bra mat og god kvalitet, kanskje litt lite utvalg, men også det helt greit. Vi kjøpte en vinpakke med utvalgte viner tilpasset middagene for hele uken. En ordning som viste seg å være smart, også rent økonomisk. Det ble litt billigere enn å kjøpe vinene hver for seg.

Lugaren var også helt grei, litt trangt, men tatt i betrakning den lille båten dette er, så var det som forventet. Badet var bra og dusjen varm. Litt dumt at det ikke var dobbeltseng kanskje, med overlever vi.

Vi ankom Ålesund i tjukk tåke, og ble ombord mens vi lå der. Etter et kort stopp gikk turen til Geiranger og så tilbake til Ålesund. Geiranger er alltid imponerende og flott. Klart det ikke bli helt max med tjukk tåke hengende nedover fjellsidene, men vi fikk da med oss de 7 søstrene og Friaren allikevel.

Tilbake til Ålesund, lunsj og så 1,5 time middagshvil, rett og slett for å greie å holde seg våken lengre enn til kl 22 om kvelden.

Middagen ble servert kl 18:45, og vi fikk bord sammen med et hyggelig par fra Bergen. Vi fikk servert klippfikskake til forrett, livechekylling med risotto til hovedrett og sjokoladefandant til dessert.
Siden vi var så uthvilt etter middagshvilen, ble det også et par timer oppe i baren, med en øl og et par genever. Sittende ved vinduet og se landskapet passere forbi. Deilig og avslappende. Da vi endelig kom oss i seng i 24-tiden, var vi stuptrøtte og sovnet som et skudd.

Twitt
Skrevet i Ferie, Hurtigruten | Legg igjen en kommentar

Legge inn Firmwarepassord og slå på kryptering på Mac

Skrevet 30. juni 2012 av Heidi Sitara

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, kan det være en veldig god ide å legge inn firmwarepassordet på Mac-maskinen din. Når du har lagt inn dette, så er det ikke mulig å  formatere disken, reinstallere eller starte maskinen uten dette passordet.

Etter vår kjedelige episode med de to stjålne Macene, satt vi igjen med inntrykk av at den ene Macen fra 2005 hadde blitt hacket veldig kjapt. Maskinen rakk ikke å ta noen bilder av personen, og heller ingen skjermbildedump, men den rakk å sende ut en logg med IP-adresse. Det kan ha muligens ha tatt litt lengre tid med firmawarepassordet inne, men med batteiet så lett tilgjengelig, så spørs det…

På skjermbildet fra Undercover, ser vi at han hadde googlet «how to delete mac user».  Så på en eller annen måte har han greid å komme seg inn og få laget seg en admin konto også på den nyeste Macen, fra ca 2008.

Det er altså slik, at alle med litt teknisk kunnskap eller evne til å lese engelsk, kan finne ut hvordan du kan knekke en Mac. Det som kan gjøre det litt vanskeligere, at det tar litt lengre tid (slik at du kan spore tyven med et program som f.eks Undercover), er å kryptere disken (slå på FileVault), slik at de ikke kan lese passordet hvis de kommer seg inn via Installerdisken eller Single user mode.

For å slå på FileVault: Gå til Systemvalg, Sikkerhet og Personvern. Velg FileVault og Slå på FileVault. Du vi motta en kode, den MÅ du passe på ellers får du ikke slått det av igjen. Etter en omstart starter maskinen med å kryptere alt innholdet, og det blir umulig for noen å lese innholdet på disken med mindre de logger seg på. Det finnes sikkert måter å knekke dette på også, men det vil utvilsomt ta sin tid.

Det neste du må gjøre er å legge inn FirmWare passordet. Du må starte opp maskinen fra installasjonsdisken og gå til «utilities» > Firmware Fassword Utiliti og legge inn passordet. Dette hindrer andre i å starte opp maskinen ved hjelp av en CD, elleri single user mode. Folk med peilig kommer helt sikkert forbi dette også, men igjen, det kommer til å ta tid. Så, for det beste  resultatet anbefales begge deler.

 

Den aller beste måte å beskytte maskinen på er

Twitt
Skrevet i Hverdagsliv, Mac | Legg igjen en kommentar

Tyveri av Mac – noen erfaringer og tips

Skrevet 29. juni 2012 av Heidi Sitara

I går ble vår familie frastjålet 2 Mac-maskiner. Vi greide å fange tyven, med topp innsats av politiet i Oslo og med «spionprogrammet» Undercover. Vi fikk både bilder av tyven, hans IP-adresse og snapshots av skjermen. Dessverre greide han å levere fra seg begge maskinene 20 minutter før politiet gikk inn i leiligheten. Vi observerte 2 jenter som møtte mannen på gaten og gikk inn i leiligheten. De må ha tatt en annen vei ut av huset, for da politet kom var de borte vekk. Vi vet ikke helt sikkert, men sannsynligheten er stor for at det var disse som overtok maskinene.
Så, nå går det to jenter rundt i byen med to stjålne Mac-er, og som de vet er stjølet. Vi har forresten bilde av jentene også. Alt er overlevert politiet.
Og hva er moralen i dette?

  1. Du kan ikke garantere deg 100% mot tyveri
  2. Installer et spionprogran, a la Undercover, så har du en mulighet til å identifisere tyven, ta bilder av ham/henne, finne IP-adressen og dermed hvor de bor. Dette er til god hjelp for politiet.
  3. Vær rask! Vi mistet maskinene med 20 minutter…
  4. Legg inn et firmware passord på maskinen!!!!! Det hindrer tyven i å reinstallere maskinen.
  5. Ha passord på alle brukerkontoene
  6. Aktiver gjestekonto, for å lokke tyven til å gå inn på maskinen, slik at du kan ta bilder av vedkommende og av skjermbildene. (Du kan ikke aktivere den hvis du legger inn firmware-passord, men gjester få allikevel lov til å gå inn der og bruke Safari)
  7. Ta backup!!! Hvis det verste skulle skje, så mister du ihvertfall ikke dataene dine! Gode løsninger er Jotta.no, Dropbox, DollyDrive.com, Amazon S3, Time Machine etc.
  8. Skaff deg en innboforsikring hvis du ikke allerede har en
  9. Ikke legg ut på tyvejakt alene, kontakt politiet!

Må også få si at politiet gjorde en fremragende innsats og stilte opp med folk og utrykning. Det var fordi vi greide å lokalisere fyren, adressen og hadde bilder av ham.

Det hører med til historien at dette  var en profesjonell heler som hadde samarbeidspratnere, som utførte selve tyveriet og leverte superraskt til ham. Begge maskinene var mer enn 3 år gamle, og de var ikke satt opp med firmvarepassord. Fyren var profesjonell og greide å reinstallere begge maskinene superraskt, slik at vi mistet kontakten med dem etterpå. Derfor: Legg inn firmwarepassord!!

Twitt
Skrevet i Hverdagsliv, Mac | 1 kommentar

De koselige lørdagene

Skrevet 18. februar 2012 av Heidi Sitara

Ukene går fort og helgene er korte. På denne tiden av året foretrekker jeg å være inne i hjemmets lune rede. Kose meg med slektsforskning, blogge litt, pusle med foto og sysle rundt med mine små og store prosjekter.
Etter hvert som jeg blir eldre blir det tyngre og tyngre å komme seg ut av huset, jeg blir rett og slett lat. Jeg har spekulert litt på om vi har det for godt, for behagelig – og at vi blir late og bekvemme av det. Siden jeg ikke er så fysisk av meg, overlater jeg treninga og flyinga langsetter skisporene til min make og andre av samma sorten, og stikker heller nesa i en bok eller en Mac.

Den optimale lørdagen for meg er å dra ned på biblioteket, som regel Nasjonalbiblioteket, og rote rundt i hyllene der. Bare så synd at de stenger klokka 14, og holder stengt på søndager. Jeg forstår jo selvfølgelig at de som jobber det gjerne vil ha fri, men for oss som jobber hele uka, blir det knapt med tid.
I dag skulle jeg se om jeg fant ut litt mer om oldefaren min, Jørgen Magnus Haaseth. Mystisk type han der, dukket opp i traktene rundt Åndalsnes en gang på slutten av 1800-tallet, giftet seg med min oldemor Hanna Evensdatter Soggemoen, for til Christiania og dro sporenstreks til USA, mens oldemor ble igjen i Christiania for å føde den første dattra deres.
Jeg har ikke greid å finne ut hvor lenge han var det borte, men hjem igjen kom han.
Og familien flyttet til Veblungsnes, der de etablerte seg med cafe, pensjonat og blikkenslagerverksted.
Etterhvert slo de seg ned på Vestnes i Romsdal, der ha skal prøvd seg på litt av hvert: kjøpte gård i Isdalen for å dyrke mat til tyske soldat under 1. verdenskrig, det gikk ikke så bra. I følge ondsinnede rykter var han nazisympatisør under 2. verdenskrig, noe som førte til at oldemora mi kasta ham på dør. Tøff dame hu der!
Han dro tilbake til USA en gang til, i 1923, men han skal ha vært utsatt for en ulykke og ødelagt beina sine, og kom tilbake til Norge ganske raskt.

Etter at han ble kastet på dør hjemmefra, bodde han ifølge min mor, i ei lita hytte nede ved sjøen på Vestnes. Oldemor følte nok litt ansvarfor ham allikevel, og gikk ned med både mat til ham og vasket hytta hans. Men flytte hjem igjen, nei, det fikk han ikke.
Mamma forteller også, at han «for med taterne». Vi vet at han var blikkenslager, et vanlig yrke for taterne som strøk langs veiene, og det er ikke utenkelig at han lærte yrket av dem. I familen vår verserte det rykter om at vi hadde taterblod i årene – noe vi syntes var både eksotisk og spennende, men dessverre ikke sant. Vi har ikke greid å finne noe bevis på det.

Siden han het «Haaseth» til etternavn, og står oppført som født i Fræna, har jeg i alle år trodd at han kommer fra gården Haaseth ved Eidem i Fræna, og har sine forfedre derfra.
Så, for å komme til poenget, så dro jeg altså til Nasjonalbiblioteket i dag for å finne ut litt mer om ham og slekta bakover i bygdebøkene fra Fræna.
Til min store overraskelse finner jeg ingen av mine «Haaseth-folk» på noen av Haaseth-gårdene i Fræna. Når jeg blar gjennom bygdebøkene, ser det ut til at halve Fræna kaller seg for Haaseth, uansett hvilken gård de er født eller jobber på! Dette gjør jo letingen vanskeligere, og heller ikke i personindeksen bak i noen av bøkene finner jeg noen av mine.

Dette trigger jo nysgjerrigheten! Hvem var de? Hvor kom der fra? Var de innflyttere? Fra hvor? Når?
For en gammel slektsforsker som meg, er dette som å vifte med en rød klut. Jeg blir jo bare ennå mer gira. Dessverre var det ei bok, den siste i rekka fra Fræna, de ikke hadde tilgjengelig på NB, så den har jeg bestilt til neste lørdag.

Og da blir det ny deilig lørdag på biblioteket med nye mysterier å oppklare.

Twitt
Skrevet i Hverdagsliv, Slekt | Legg igjen en kommentar

Mer om iPad2

Skrevet 10. desember 2011 av Heidi Sitara

Jeg elsker min iPad!
Ikke slik man elsker barna sine, bikkja si eller mannen sin, men jeg elsker den slik man kan elske iPaden sin.
Jeg har den med overalt, og bruker den til “alt”. Dagen starter alltid med at jeg leser Aftenposten ved frokostbordet. I sommer, da vi var ute med båten i ei uke, og ikke fikk tilgang på papirutgaven, gikk vi over til eAvis.

Vi har en ICE-ruter, og den gir ganske bra dekning i hele Oslofjorden. Da var det ferske aviser hver dag – på iPaden. Jeg er ikke så begeistret for den nye Aftenposten-appen, den utelater alle småartikene, annonsene og alt krimskramset de fyller sidene med, og som jeg liker å få med meg. Derfor leser jeg eAvis, som er pdf-utgaven. Da kan jeg sitte med følelsen av bla gjennom avisa, bla tilbake, forstørre opp de områdene jeg vil lese og føler at jeg leser en avis!
Etter frokost, putter jeg den i jobbveska og drar på jobb. Da har jeg iPaden på pulten ved siden av PC-en hele tiden. Der har jeg ulike pdf-filer jeg henter ned fra nett, f.eks faglige artikler, metodemateriell, ja jeg laser stundom ned hele fagbøker. Til det anvender jeg en app som heter iAnnotate PDF. Den har sin egen browser som håndterer nedlasting av sider som pdfdokumenter eller den laster ned dokumenter som andre har lagt ut.
I denne appen kan jeg legge inn bokmerker, lage gule streker/merker, skrive notater etc, slik man gjør med papirartikler. Og dermed har jeg materialet lett tigjengelig hele tiden. Enkelte presentasjoner jeg enten lager selv, eller får fra andre, har jeg også liggen de her, såfremt det ikke inneholder kunderelatert stoff.

Når jeg skal i et kort møte, på et seminar, kurs etc tar jeg ofte iPaden med. Da bruker jeg iThoughtsHD, som er et mindmappingprogram, til å ta enkle notater i en strukturert form, og som gjør det lett å huske i ettertid. Jeg bruker også iThoughtsHD til å strukturere fagstoff jeg leser ellers. Fordelen med iThoughtsHD frem andre apper som “Mindjet” og “MindMeister”, er at den har mange flere eksportmuligheter, både til ulike media (Dropbox, WebDav, email etc) og i veldig mange formater, enn det de andre har. Jeg synes også den er enklere og kjappere å bruke. Mer intuitiv.

For å kunne ta notater har jeg flere muligheter, men favorittappen foreløpig er Notes Plus. Den gir mulighet for å skrive og tegne på èn gang i samme dokument. Veldig ok hvis man sitter i et møte og drodler.
Drodler vi på tavla, så tar jeg bilde av tavla med iPaden og lagrer den i pdf-programmet mitt, så har jeg det der eller sender det på mail til PC-en min.

Et annet program jeg har stor glede av er Informant HD, det henter opp kalenderinfo fra kalenderen, og inneholder en “to do”-del som er basert på “Getting Things Done” prinsippet.

På iPaden har jeg også alt det jeg ikke kan ha på jobb-PC-en, som f.eks Skype eller andre chatprogrammer, Facebook osv. Noen ganger er det veldig praktisk å ha tilgang til slikt i arbeidstiden.

Jeg er også en storbruker av Evernote og Dropbox. Privat bruker jeg Dropbox som lagring av alt mulig jeg vil kunne ha tilgang til på flere maskiner eller på iPad. I tillegg sender jeg masse mailen, spesielt kvitteringer på internettkjøp, til Evernote. Da er det lett å finne frem igjen hvis jeg trenger en kvittering fra et eller annet kjøp.

Når jeg er ute og reiser bruker jeg iPaden til alt fra kart, turistinfo, reiseinformasjon (TravTrkPro, Booking.com, TripAdviso etc). Laster også ned enkelte kart for lettere å orientere meg.
Etter en tur ute med kamera på reise, legger jeg inn alle bildene, som en ekstra backup, laster opp litt til Flickr eller sender hjem til familien.
Når vi er ute med båten, bruker jeg Havneguiden for å finne en fin havn, eller ennavigeringsapp for å følge med på hvor vi er.

Etter at jeg kommer hjem om ettermiddagen, er det tid for middagslaging. Ikke at jeg gjør det så ofte akkurat, det sørgen min bedre halvdel for. Men det hender, og da har jeg en utmerket app som heter “Matprat”. Den inneholder massevis av oppskrifter, med tilhørende video som kan avspilles for å se hvordan enkelte ting skal gjøres. Da har jeg et lite stativ festet til undersiden av kjøkkenskapet, som jeg fester iPaden på, og så kan jeg stå der og kikke i “boka” når jeg lager mat.
Det hender også at jeg tar en videosamtale med en av barne, en nevø eller min mor mens jeg står der og lager mat. Da er det kjekt å kunne se dem på video mens de står der. Ja, det har til og med hendt at jeg og søstra mi har stått ved hver vår kjøkkenbenk med et glass vin og pratet via video.

Om kvelden tar jeg en kikk i avisene ogjen, sjekker om jeg har fått noen nye blader (jeg abonnerer bla.a på Oprah, MacFormat og Tap) og får dem på iPaden hver mnd og leser dem der. Mye mye billigere enn papirutgaven og mye enklere å ta med seg overalt.

I tillegg spiller jeg litt mahjong, scrabble, sudoku eller legger kabal hvis jeg skal koble ut litt.

Jeg har drevet med slektsforskning i mange mange år. Det går litt opp og ned med hvor mye tid jeg bruker, men jevnt over har jeg vel holdt på i 20-25 år. Ved hjelp av iPad-apper kan jeg nå ha med meg hele slektsregisteret på iPaden, og kan dermed ha det lett tilgjengelig i familiesamlinger når det blir spørsmål om slekten. Kommer jeg over noe nyttig informasjon, er det bare å legge det inn med engang, selv om jeg ikke har PC med.

Dette var en liten del av det jeg bruker iPaden min til. Det finnes masse andre anvendelsesmuligheter, men du tar vel poenget om hvorfor jeg elsker den?

Det eneste jeg ikke bruker den til er å lese ebøker. Da bruker jeg Kindle isteden, den er fantastisk å lese bøker på, men det får bli en annen historie…

..og en ting til, eaviser egner seg dårlig som tisse på for bikkja, så der må vi snike i søpla til naboen…….

Ha en fin dag

Twitt
Skrevet i Ferie, iPad | Legg igjen en kommentar

Hvorfor har vi blinklys?

Skrevet 20. april 2011 av Heidi Sitara

Da jeg var barn, og vi dro på campingtur hver sommer, lærte jeg litt om bilkjøring av min far. Det var den gangen på 60-tallet. Alt var veldig skikkelig da. Det var den gang da menn var høflige og løftet på hatten når vi passerte på gaten på vår ukentlig søndagstur. Og hvis det var noen vi stoppet for å snakke med, det var jo mamma og pappa som snakket da, vi ungene stod sjenert bak beina på mamma og pappa, så håndhilste de voksne. Og mennene presenterte konene sine: ” dette er min kone Hilda”, eller noe slik, og “dette er min kollega Hans Olsen”. Og så håndhilste man på konene. For det var nesten alltid slik at det var konene som ble i presentert. Det skulle ha tatt seg ut om kona sa : “dette er Karl Hansen og dette er min mann Ole”. Nei, det var uhørt, passet seg rett og slett ikke.
Men dette skulle handle om bilkjøring, eller rettere sagt, om blinklys.
Den gangen brukte man blinklys FØR man skulle kjøre forbi bilen foran. Min far fortalte at det var viktig å blinke i god tid, slik at han foran, for det var alltid en “han” foran. Det var veldig rart hvis det var en kvinne som kjørte. Det skulle jammen tatt seg ut om kvinner kjørte bil. De hadde nok med å kjefte på barna i baksetet som sloss, klinte med sjokolade, eller spydde over hele setet. Men etterhvert ble det jo slik allikevel, at kvinner kjørte bil. Og det tok seg ut.
Men tilbake til blinklys, man skulle altså sørge for at han i bilen foran forstod at man vurderte å kjøre forbi.
Det handlet om kommunikasjon. Så, når man hadde kjørt med blinkende lys en stund, og den foran hadde sett i speilet og forstått meldingen, da kunne han, for det var fortsatt en han som kjørte bil, hjelpe til, slik at man kunne kjøre forbi på en trygg og kontrollert måte.
Så, det bilen foran da skulle gjøre var å se etter et egnet sted, blinke seg inn til høyre, slakke ned farten og slippe bilen med oss i, forbi, så vi kunne suste avgårde til Sørlandet på camping.
Det var tider det!

I dag lurer jeg på hva poenget med blinklys er. Det foregår omtrent slik: bilen som vil kjøre forbi kliner seg helt oppi rompa på bilen foran, ligger og jokker på gassepedalen og bremsa om hverandre, hiver seg ut til venstre for å sjekke om det er fritt leide. Kaster seg tilbake når den nesten blir sneiet av en motkommende bil, ligger og venter en stund, prøver seg igjen, ser at han kan komme seg forbi før neste sving, hiver seg ut på venstre side av veien, gasser på og så: i det han, for det er alltid en han som kjører forbi slik, vi damer gjør ikke slikt… Vi ligger bak og venter, slik damer skal, til noen inviterer oss til å kjøre forbi. Noe som sjeldent skjer….

Vel, idet han brekker ut og gasser på, DA setter han på blinklyset!???? Hvorfor det? Hva i himmelens navn er poenget med det? Er ikke det litt sent? Er det kanske ment som ” her kommer jeg, tjukk og brei!”? Kan noen forklare meg det?

Greia er ihvertfall at han foran, eller hun – for nå kjører jo kvinner bil hele tida, blir helt sjokka, reagerer på refleks og nesten kjører i grøfta i ren beflippelse.

Neste gang du er ute og kjører på tur, bare følg med, så forstår du hva jeg mener. God påsketur!

Twitt
Skrevet i Ferie, Refleksjoner | Legg igjen en kommentar

iPad 2, et første inntrykk.

Skrevet 26. mars 2011 av Heidi Sitara

I går var jeg en av de heldige som fikk tak i en iPad 2. Det var egentlig ikke så vanskelig, faktisk var det bare å spasere inn på Expert på Majorstua i 13-tiden og reservere en.
Tilsvarende, to bekjente av meg, som egentlig hadde sett for seg å bestille fra Apple store, en gjorde det også, med beskjed om at det var 2-3 uker ventetid, ombestemte seg.
Den ene dro til Elkjøp på Ullevål, stilte seg i kø og fikk sin (det var over 200 som stod i kø da vi var der, men det kom nok flere). Alle de som var der da, fikk.
Den andre dro til Lefdal, og fikk sin hvite.
No big deal.

Så hvordan er førsteinntrykket?
Umiddelbart fikk jeg inntrykk av at den ikke bare var lettere i vekt, men også den nye avrundede formen gav et lettere, mer “spinkelt” inntrykk, uten at den er det.
Det kom veldig tydelig frem da jeg holdt den gamle i ene hånden og iPad2 i den andre.

Det andre inntrykket var hastigheten. Den gamle iPaden min var stappfull av apper, bilder, filmer og mail etc. Ca 40 GB bar fylt opp. Etter å ha overført alt til ipad2 var det merkbar forskjell på hastigheten. Forskjellen var tydelig både i oppstart av apper og bruk av dem, men også Safari og oppdatering fra nettet ble merkbart raskere.
Overgangen var omtrent som fra iPhone3 (ikke 3G) til iPhone4.

Kameraet er så som så, egentlig ikke noe særlig bra. Vi prøvde ut FaceTime, bildet er grovkornet og lyset dårlig. Her er det rom for forbedringer. Men det funker! Du må ha en apple-id, men det har du jo. Du kan også legge til flere emailkontoer du kan nås på via FaceTime.

Den andre iPaden må heller ikke ha FaceTime startet på sin iPad for at det skal funke. Men du må altså vite hvilken konto den andre har på sin FaceTime. Det lureste her er å legg inn emailadressen/ene dine i tillegg.

Jeg kjøpte også et smart cover, men er ikke helt sikker ennå på hva jeg synes om det. Det er lekkert, funker som det skal, men har en stor ulempe.
Jeg liker å sitte i godstolen eller i sofaen med beina trukket opp og med iPaden på knærne/lårene. Da må den “henge” fast. Hvis den sklir må jeg bruke den ene hånda til å holde iPaden, og da får jeg bare brukt en hånd til å skrive. Det går ikke bra. Så det må være mulig å ha iPaden “hengende” på bukselårene, slik at begge hender er fri til å skrive. Det samme gjelder når jeg ser film, jeg ønsker ikke å måtte holde iPaden fast mens jeg ser en film.
Smart coveret til Apple sklir. Det gjør det ubrukelig for meg til en slik situasjon. Jeg kjøpte et cover til den gamle iPad1, det likner veldig på Apple sitt sorte omslag, men det har muligens litt mer friksjon, merket er “Macally”. Det er et sånn som man klipser på plass i de fire hjørnene. Siden iPad2 er litt tynnere vil det ikke la seg klipse på plass og sitte fast. Men det fungerer fint som en holder.
Så jeg kommer til å bruke smart cover når jeg frakter den med meg, men omslaget når jeg skal sitte i godstolen.
Jeg synes også vinkelen på iPaden blir litt for liten på smart coveret når den ligger på bordet, men det er kanskje en vanesak. Eller funker snart coveret helt som det skal.

Siden jeg har Mac fra før, bryr jeg meg ikke så mye om Photobooth, den har vi lekt ferdig med. Og siden kameratet er så pass dårlig er det begrenset morro.

Jeg har ikke fått testet ut skjermvisning på hdmi eller vga ennå.

Twitt
Skrevet i iPad | Legg igjen en kommentar

Tips 5: Bruk av spotlight – Hvordan finner du alt?

Skrevet 19. mars 2011 av Heidi Sitara

Jeg blir ofte overrasket over å møte Mac-brukere som ikke bruker Spotlight. Det gjelder ikke bare de som akkurat har gått over til Mac, men også mange gamle travere.

Spotlight er det lille symbolet du ser øverst oppe i høyrehjørne som ser ut som et forstørrelsesglass. Du kan enten klikke på det ved å flytte musepekeren dit, men den absolutt beste måten er å holde Ctrl ned mens du trykker på mellomromsstasten. Hvis du først lærer deg dette, har du allerede fått en ny og bedre hverdag!

Uanset hvilken metode du bruker, når du får opp Spotlight kan du skrive inn hva som helst du ønsker å finne på maskinen:
1. Starte et program? Fordi jeg har mange programmer på maskinen, og ikke alle ligger på Docken nederst på skjermen.
Når søkelinjen kommer opp, begynn å skriv navnet på programmet, og når det kommer opp, trykk Enter. Du slipper å fomle rundt på Docken med musa for finne programmet, eller åpne Finder for å finne det i “Programmer”-mappen.

2. Leter du etter en fil? F.eks et dokument, et bilde, en låt eller hva som helst? Trykk Ctrl+mellomrom og begynn å skriv navnet på filen, den søker mens du skriver. Når du har funnet den du leter etter, trykk enter og den starter tilhørende program og åpner filen.

3. Leter du etter noe, men vet ikke helt hvor det ligger? Hva som helst: et navn på en person, et uttrykk i en mail, en setning i et dokument osv. Spotlight finner det du trenger. Den finner også adressekortet til en person i Adresseboka hvis du skriver inn navnet.
Det er ikke sikkert du finner det du leter etter øverst på listen, men kikk nedover den listen som kommer opp, det kan jo hende det er flere funn på akkurat det uttrykket du har lagt inn…

Lærer du deg Spotlight, blir du mye mer effektiv på Mac!!!

Twitt
Skrevet i Mac, Tips og Triks | Legg igjen en kommentar

Tips 4: Noen nyttige shortcuts i Mac OS!

Skrevet 19. mars 2011 av Heidi Sitara

Vi som opprinnelig kommer fra Windowsverden, har tatt med oss mange gamle vaner i måten vi bruker Mac-en på. Etterhvert skjønner man at det finnes enklere måter å gjøre ting på enn de gamle og tungvindte fremgangsmåtene. Her er noen smakebiter:

Sende linker i mail:
Du står i en browser og finner en nyttig webside du ønsker å dele med noen, f.eks sende på mail. Og hva gjør du? Jeg skal vedde på at du gjør omtrent som meg: Du kopierer linken, åpner Mail eller Outlook, oppretter en ny mail og limer inn linken i mailen? Right?
Vel, prøv heller denne:
Metode 1: Du står med siden oppe i web browseren, trykker Shitft+Cmd+I og du kommer direkte inn i en ny mail og linken er limt inn i tekstområdet. Vola!

Metode 2: Dra linken (ta tak i symbolet foran http://) og dra linken rett ned i Mail-ikonet på docken nederst på skjermen. da åpner Mail seg, oppretter en ny mail og limer inn linken i tekstområet.

Denne siste måten kan du også bruke til å dra inn bilder eller tekst inn i andre applikasjoner også. Hvis du står i Finder kan du dra et bilde rett ned i f.eks iPhoto og det blir importert rett inn.

Sette maskinen i dvale eller slå av skjermen
Hvis du skal forlate maskinen en stund, og ikke vil at skjermen skal stå på, kan du gjøre følgende:
Metode 1: Trykk på tastene Alt+Cmd+Eject-knappen. Maskinen går i dvale
Metode 2: Trykk på tastene Shift+crtl+Eject-knappen. Skjermen slår seg av, men maskinen er våken.
Denne metoden er fin hvis du ikke har programmer som kjører jobber som ikke må avbrytes.
Det er en absolutt fordel om du på forhånd har vært inne i Systemvalg og satt opp maskinen til å kreve passord for å låse opp:
-Gå til Valg “Sikkerhet”
-Klikk på “Generelt”
-Huk av for “Krev passord umiddelbart…”
Dette gir en god sikring mot an noen går inn på maskinen din i ditt fravær.

Twitt
Skrevet i Mac, Tips og Triks | 2 kommentarer