Heidis blogg

Nå er det litt over 1,5 år siden jeg fikk satt inn multifokale linser på Memira klinikken i Oslo. Det har vært litt etterjusteringer, her er det som skjedde:

Ca 6 mnd etter at jeg hadde satt inn de nye linsene, oppdaget jeg at synet ble dårligere. Ikke mye, men jeg måtte holde boken litt lengre fra, det ble vanskeligere å lese på iWatch, og jeg bestemte meg for å ta kontakt med Memira. 5 års garanti, tenkte jeg – vel det hadde jeg tenkt å finne ut av.

Det viste seg at synet mitt hadde justert seg etter operasjonen. Langsynet hadde fortsatt å utvikle seg, ca 0,5 grad. Det ble bestilt time, og jeg hadde en laserjustering tilbake til styrke 0. Laseroperasjonen gikk raskt og smertefritt, og allerede samme dag kunne jeg se mye bedre. Flott og profesjonell behandling av Memira!

Så gikk det vel ca 1 år. Og jeg syntes at synet ble dårlig igjen. Jeg slet med å fokusere ordentlig, jeg så ikke helt klart, og etterhvert ble det problematisk. Jeg tok igjen kontakt med Memira, fikk time nærmest på dagen, de undersøkte meg og fant ut at jeg hadde fått etterstær. Etterstær etter en linseinnsetting er er svært vanlig, og jeg skal ikke gjøre noen utredning her, men henviser til beskrivelsen på Memiras nettside.

Behandlingen ble gjort med en annen type laser enn det som ble brukt til å justere langsynet mitt, og var gjort på 10 minutter, totalt smertefritt, jeg kjente faktisk ingenting. Jeg kunne dra rett hjem og synet var igjen perfekt.
Etter denne behandlingen måtte jeg inn en gang til, da ikke alt ble borte første gang, det er også helt vanlig.

Alle «komplikasjonene» jeg har hatt er svært vanlige, og Memira har håndtert dem raskt og profesjonelt. Nå er synet helt perfekt igjen, og etterstæren kommer visstnok, i følge kirurgen, aldri tilbake igjen.

Dag 4 og synet er blitt så bra! Det har blitt bedre for hver dag, og selv om jeg syntes langsynet var litt dårlig to dager etter operasjonen da jeg var på golfbanen, så synes jeg ikke det nå lengre. Også lyssensitiviteten har blitt mye bedre, det er ikke lengre nødvendig med solbriller i sola (selv om jeg bruker det for å ikke anstrenge øynene for mye).

Forskjellen på synet i forhold til før er helt utrolig! Fra å være helt avhengig av briller både på kort og lang avstand, kan jeg nå lese pakningsvedlegg elle mikroskrift på vitaminpillebokser. Se bildet, denne skriften er så liten at jeg nesten ikke hadde kunnet lese med briller engang tidligere, men sannsynligvis ville måttet ha forstørrelsesglass. Og nå kan jeg lese den helt klart!

I morgen skal jeg på første kontroll, det skal bli spennende å se hva de sier om statusen etter operasjonen. Jeg har vært veldig nøye med å følge alle anvisningene, dryppe øynene 3 ganger pr. dag, bruke solbriller i sterk sol, ikke gni meg i øynene og være forsikting når jeg dusjer/vasker meg, slik at det ikke kommer vann i øynene.

Så langt er jeg superfornøyd, og hvis noen lurer på om jeg ville gjort det igjen og om det har vært verd pengene, så er det foreløpige svaret ubetinget ja!

Må bare få legge til at bloggen min IKKE er sponset av Mimira eller noen andre, jeg har betalt hvert øre for operasjonen selv!

Våknet i dag morges med stort sett det samme synet som i går, bortsett på at jeg har fått en lang buet skygge i ytre kant av hvert øye. Det ser ut som kanten på en linse. Det gjør at synsfeltet er bitte litt innsnevert, men ikke så mye at det er plagsomt. Det venstre øyet har vært litt sløret, mens det høyre har vært helt fint hele dagen. Arbeidsdagen har gått greit. Jeg har sittet foran skjermen stort  sett i hele dag, og det har gått greit. Når synet er litt sløret så må jeg anstrenge meg litt mer enn vanlig, men det har ikke vært noen stor greie.

I går kveld dro jeg en tur ut på golfbanen, var spent på hvordan langsynet var. Når jeg kikker ut gjennom vinduet der vi bor i øverste etasje, ser jeg fint ut over hele Oslo, fjorden og husene på andre siden på Nesodden og Asker. Så jeg tenkte at langsynet var ganske bra.

Men da jeg var på golfbanen var det tydelig at det ikke var særlig bra, det var vanskelig å se skarpt. Jeg så knapt ballen (og den er rosa for å være lett synlig) på 100 meter. Det skal bli spennende å se hvordan det utvikler seg i tiden fremover. Det var også vanskelig å se folk tydelig på 100-150 meter. Jeg så at det vaar folk, men kunne ikke se hva de hadde på seg, om de hadde golfbag, skjerm på hodet e.l. Så jeg regner med at det kan ta litt tid før det blir helt optimalt.

Men det fungerte helt fint å spille golf, det fungerer fint å se TV, skrive på PC, lese på telefonen, lese pakningsvedlegg og dokumenter. Så da er jeg foreløpig veldig fornøyd!

Våknet tidlig dagen etter operasjonen, klokka var vel ca 5. Jeg var spent, hadde tåken lettet? Kunne jeg lese på telefonen eller på Mac-skjermen? Jeg stod opp og listet meg inn på arbeidsværelset for på veien å oppdage at synet fortsatt var som en graut! Greide ikke å se bokstavene på tastaturet, og heller ikke innloggingsfeltet på skjermen. Prøvde å beholde roen: «dette går over, du vet jo at det kan ta noen dager….». Så jeg likk og la meg igjen, men bestemte meg for å se på film på iPad Proen.

Det gikk overraskende bra, synet forbedret seg betraktelig etter et par episoder, og etter 3 episoder og det var tid for å stå opp for å jobbe, var synet blitt mye mye bedre! Litt tåkete fortsatt, men nå kunne jeg se bokstaver klart. Til og med på Apple watchen, fryd og glede! Jeg kunne til og med lese på telefonen, og legge inn et innlegg på Facebook!

Og da jeg sånn rundt kl 9 satte meg spent ned foran skjermen for å logge på jobben og lese mail, ble jeg positivt overrasket: jeg kunne lse på skjermen! Jeg kunne skrive! Fantastisk: for første gang i mitt liv kunne jeg se på en skjerm, klokke, iphone eller ipad UTEN briller!

Så, that´s it: bare fra tidlig i morges til nå ved lunsj, er det blitt betydelig bedre. Det er fortsatt litt tåkete og «urolig», mystiske skygger i sidesynet, men jeg fungerer.Jeg  kunne til og med lese på den lille esken med øyendråpene! 

Erfaringen så langt tilsier at det ikke skjer noen forandring når jeg sover, bare når jeg bruker øynene. Det er derfor ikke noe poeng å tro på at miraklene skjer over natten, bokstavelig talt.

Så langt, så godt – vi får se hvordan det blir når jeg i kveld etter jobb skal ta turen ut på golfbanen. Med solbriller og tåkesyn skal det bli spennende å se hvordan det blir. Men da kan jeg ihvertfall skylde på øynene hvis ballen går i røffen!

Ny rapport følger i morgen!

Da jeg vaklet ut av stolen etter at de nye linsene var satt inn, følte jeg meg både litt ør og «rar». Det kom nok av det at jeg slettes ikke kunne se noe særlig. Det var som om jeg bafant meg inni en slags rus dere omgivelsene svømte, alt var uklart og lyset var alfor skarpt. Det siste kom av at øynene var blitt dryppet slik at pupillene var kjempestore og dermed slapp inn altfor mye lys. Legen og en pleier støttet meg ut på et hvilerom, satte meg ned i en reclainer, pakket pleddet rundt meg og spurte om jeg ville ha kaffe eller noe annet å drikke. Så satt jeg der da, med et syn som var helt forjævli, alt var grumsete, bokstavene på et blad som lå der fløt sammen som en grøt og jeg begynte å kjenne litt panikk, hva var det jeg hadde gjort?

Tenkte på kollegaen min som fortalte hvor glad hun var da hun var ferdig og gikk ut. Hun kunne skrive melding på iphonen sin, hun kunne se! Det kunne ikke jeg. En svart skygge hang litt ned over synsfeltet på det venstre øyet og jeg hadde omtrent syn som om jeg hadde smurt inn øya med vaselin.

Utstyrt med beroligende kommentarer, mer informasjon og instrukser, og en pose fra Memira som inneholdt dråper for 6 uker og en time til kontroll om 5 dager,  kom jeg meg hjem ved hjelp av privatsjåføren. Vel hjemme var det litt bedre, lyset var ikke fullt så skarpt og jeg så relativt klart, men kunne ikke lese. Alle bokstaver eller tall på telefonen eller Apple Watchen var uleselig, minst 5-dobbelt. Dette var jeg forberedt på, jeg visste at det ville kunne ta en stund før jeg kunne lese ordentlig. Så jeg slo meg til ro med det.

Operasjonen hadde tatt på, jeg var sliten og la meg på sofaen for å hvile, mens gemalen laget middag. Jeg duppet av og da maten var klar reiste jeg meg opp: sjokk! Synet var blitt så tåkete at det så ut som rommet var fyllt med røyk! Kunne ikke se spagettien rett foran meg engang, det var bare en uklar masse, som jeg fortvilt prøvde å manøvrere i meg.

Det var da jeg fikk Leif Arne til å lese skrivet om hvordan det kunne bli, om igjen. Det var ikke uvanlig med forbigående tåkesyn, men jeg kjente meg ikke helt trygg allikevel. Jeg satte meg ned foran TV-en og kunne såvidt se det som skjedde på skjermen selv om det var uklart, men kunne overhode ikke lese underteksten. 

Og mirakler skjer: utover kvelden kom undertekstene mer frem, jeg var i stand til å lese dem, selv om bildene fortsatt var tåkete. Da jeg gikk og la meg var håpet at jeg skulle våkne opp neste dag og at tåken hadde lettet. 

RLE er en form for synskorreksjon der den naturlige, stive linsen i øyet skiftes ut med en kunstig linse med flere styrker i. Den kunstige linsen vil gjøre det mulig å se godt både på avstand og på nært hold – uten briller. I dag finnes det flere typer linser, for eksempel hvis man har grå stær, så byttes den ødelagte linsen ut med en ny klar  linse. Ddtte er en av de vanligste operasjoner i Norge i dag. Hvert år får ca 45-50 000 personer byttet linse pga grå stær. Ved RLE gjør man akkurat det samme, bytter ut linsen, eller linsene (for begge øyne), men erstatter den da med linser med styrke.

Det finnes tre typer kunstige linser, klar og nøytral, slik som man setter inn ved grå stær, monofokal linse med én styrke (f.eks langsynthet) eller multifokal linse med flere styrker. Det er denne siste typen jeg har satt inn.

Jeg valgte å gjøre inngrepet hos Memira øyeklinikker på Majorstua i Oslo. Valget av sted var egentlig tilfeldig, en kollega hadde akkurat gjennomført samme operasjon der, og var veldig fornøyd med resultatet. Dessuten fant jeg ut at argeidsgiveren min hadde en rabattordning, slik at jeg fikk noe avslag på prisen. En tredje faktor er at de holder til rett over gata der jeg jobber.

Mitt første besøk der var en undersøkelse for å se om jeg var kandidat til en operasjon, om var øynene sunne og friske, om synsevnen min var slik at det ville gi noen effekt. Jeg ble grundig undersøkt av en optiker og fikk en inngående gjennomgang av inngrepet, eventuelle bivirkinger, risikoer osv. Åpent og ærlig redegjørelse, både når det gjaldt det positive og det negative.

Jeg fikk med meg diverse informasjonsskriv og to flasker øyendråper hjem, som jeg skulle dryppe øynene med 3 ganger pr. dag i 2 dager, før inngrepet. Det var for å forebygge eventuell infeksjon etter operasjonen.

Den dagen jeg møtte opp, ble jeg tatt veldig godt i mot av en optiker. Etter en samtale og en valium (jeg var kjempenervøs), fikk jeg møte kirurgen for en kort samtale og noen spørsmål som han hadde til meg, og som jeg hadde til ham. Deretter gikk vi inn på operasjonsstuen, der vi ble møtt av to hyggelige damer som lullet meg inn i et pledd og gjorde meg klar. Legen og sykepleierne kommuniserte hele tiden med meg om hva de gjorde og hva som slkulle skje.

Jeg fikk en slags klut over ansiktet med en åpning til det høyre øyet. Det ble vasket og vannet og dryppet, og så fikk jeg et skarpt lys rett inn i øyet og legen begynte på jobben. Det gjorde ikke noe vondt, jeg kjente ingenting, men lyset var skarpt og ubehagelig. Legen fortalte hele tiden hva han gjorde. Det var en merkelig, nesten surrealistisk opplevelse. Jeg så lys i forskjellige farger, skygger som bevegde seg og kunne ikke blunke. Etter ca 10-15 min merket jeg at det kom et eller annet og la seg over øyet, noe gjennomsiktig, og så var det hele over. Etterpå gjentok de det samme med venstre øye, det synes jeg gikk litt raskere. Og så var jeg ferdig.

I neste innlegg skal jeg fortelle om hvordan det var etterpå.

Påfølgende innlegg:
RLE: Nye linser, dag 0
RLE: Nye linser, dag 1
RLE: Nye linser, dag 2
RLE: Nye linser, dag 4
RLE: Nye linser, 1,5 år senere