Heidis blogg

Etter å ha satt av Tor (sønnen) i Kragerø på søndag, ble vi natta over før vi la kursen mot Risør. Denne sommeren har vært svært vindfull, for å si det mildt! Vi tok sjansen på å krysse mandag formiddag, og kom oss helskinnet over. Det gikk veldig greit og vi holdt 20 knop.
Det er ikke så lett å finne frem i Risør havn, for de som er der for første gang, litt kaotisk, og ikke så greit å skille mellom gjestehavn og private brygger. Ekstremt mye båter er det også – hit og dit! Men etterhvert finner man ut av det, og denne havna er lagt opp til at båtene ligger utenpå hverandre, ikke inne i slike båser, som er vanlig på mange andre brygger.

Vi la oss ved flytebrygga, den var av betong så vi antok at det vargreit nok. Det var det forsåvidt også, men når det står på for fullt rett fra sør-vest, beveger den seg, og lager dønninger og skvulp inne i havna. Det gikk greit om natta, men neste dag var det så mye vind og skvalpete der at vi ikke orket å ligger der lengre. Det samme gjaldt for en del andre båter også, til og med seilbåter! Så, etter å ha fått bunkra opp med det meste, stakk vi i vei. Folk lå sjøsyke hele veien langs brygga. Idiotisk opplegg!
I Kragerø, før vi stakk derfra, hjalp vi en hyggelig fyr med å legge til. Han hadde stor båt, og det er alltid greit at noen på land gir en håndsrekning når man skal fortøye. Det viste seg at han var skipper, og av og til kjørte Redingsskøyta. Han var godt kjent, og gav oss en del tips om fine og usjenerte plasser å ankre opp. Bla.a anbefalte han en vik rett nord for Risør. Trang å komme inn, men når du først er inne er det et kjempeflott “basseng”, dypt og ganske stort.
Så vi stakk dit! Da vi kom inn dit viste det seg at det allerede lå 7 båter langs ankringsplassen, og det var temmelig fullt. Vi crusiset litt frem og tilbake, til slutt ble vi invitert til å legges oss inntil den ytterste av båtene.
Det viste seg å være en gjeng på 7 båter fra Tønsberg som var på tur, og vi ble utrolig hyggelig mottatt!. De bistod med fortøyningshjelp og satt til og med kile i berget for oss (enda en ting på “må-ha-listen” vår).
Det var Runar, Sølvi, Morten og Wenche som tok så hjertelig i mot oss. Utrolig hyggelige folk, og skikkelig erfarne så vi snappet opp flere gode råd og tips fra dem.

De dro neste morgen og vi var alene igjen. Stille og rolig der inne i bukta. Utpå dagen kom det inn en seilbåt, som vi inviterte til å legge seg ved siden av oss. De kastet anker og la seg inn med baugen mot land, og dro avgårde derfra. De skulle til Skien i en begravelse som skulle være dagen etter. For sikkerhets skyld la de igjen mobilnummer, just in case…
Neste morgen var det flo, kraftig regn og noen skikkelige vindkast. Det viste seg at seilbåten hadde dratt ankeret, og lå nå helt opp i berget og slo.
Vi ringte til eieren (det var egentlig “låneren” for det var en lånt båt), og sa fra. Problemet for ham var jo at han var over 1,5 time unna…

I mellomtiden så det ikke så bra ut, Leif greide etterhvert å komme seg ombord. Båten var veldig høy foran i baugen, og det var vel takket være alle timene på Elixia at han greide å heise seg om bord. Vi prøvde å sikre båten med tau, men det var ikke nok.
Ankervinsjen funket ikke når ikke motoren var på, så Leif måtte dra inn kjettingen manuelt og fikk dratt båten ut fra berget. Da hadde den ligget og skrubbet inn et fint lite hakk i baugen. Utfordringen da var å sikre kjettingen, og til slutt fikk han gjort det med sikringstauet. Nok til at det holdt til skipperen var tilbake, og fikk flyttet båten.
Ja, med båt blir det aldri kjedelig! Stadig hverdagsdrama!

Etter denne episoden dro vi inn til Risør. Vi måtte bunkre diesel, vann og mat. Inne i Risør var det sterk vind, og hele havna lå og slo mot bølgene. Folk fortalte oss at de hadde vært oppe hele natta, kokt kaffe til hverandre, passet fortøyningene og hjulpet hverandre. Skikkelig drittvind, men fint å se at folk stiller opp og hjelper hverandre når det kniper.

Vi ble der så lenge vi måtte, ladet opp Mac-ene, handlet og bunkret vann og diesel, så stakk vi tilbake til den lille vika vår!

I morges var vi tidlig oppe og bestemte oss for å komme oss tilbake til Kragerø før det ble for mye vind og sjø, så vi hev oss på før frokost. Med hjertet i halsen kom vi oss gjennom store dønninger og over til Kragerø. Derfra dro vi rett tilbake til Larsøy, som ligger helt i ly for sør-vesten. Der fikk vi en fantastisk dag med sol, bading og stille vann, mens vi kunne se hvordan trærne på andre siden (mot sør-vest), lå i bue for den sterke vinden.
Om Gud vil, så greier vi å komme oss forbi Rakkebåan i morgen, da er vi forbi de verste åpne strekningene med mye sjø og vind, og i sikkerhet innaskjærs. Hvis det ikke går i morgen, må vi nok vente noen dager til, for i overmorgen og fremover er det meldt økt vinstyrke igjen.

Det er nå man skulle hatt seilbåt….. Den lille båten vår tåler ikke noe særlig mer enn 1-1,5 meter bølgehøyde.
Se stemningsbilder fra Larsøy her

Det er mye rart man skal tenke på når man har båt. For eksempel er det ikke noen selvfølge med varmt vann eller et funksjonelt do. Varmt vann har du bare så lenge motoren har gått ei stund eller du har landstrøm. For å få landstrøm må du ligge ved ei gjestekai, noe som egentlig ikke er sånn superfestlig. Den største fordelen er at du får strøm, og at du kan gå på land og ta en dusj. Ellers er det alltid mest hyggelig å ligge i naturhavn.
Når motoeren har gått ei stund, får du vant vann. Litt avhengig av hvor gniten du er på vannet, kan det vare i 2 dager. Nok til et par varme dusjer og oppvask.

For å kunne gå på do i båten, må du tømme doen jevnlig, og når du er langt fra land, minst 300 meter. Hvis du glemmer det mens du er underveis, og legger deg til ei kai fordi du ikke kommer videre pga været, da ligger du dårlig an. For hvis doen er full, så kommer det “stuff” ut gjennom et hull i skroget, og det er IKKE gøy når du ligger inne i ei idyllisk gjestehavn med stille vann og masse naboer – tett på.
Da vi gikk inn mot Kragerø siste gang, etter å ha sløvet inne på Larsøy i Hellefjorden – trykket vi på knappen for tømming, og trodde at det var bankers. Men da det begynte å komme “stuff” ut gjennom det lille hullet, skjønte vi at noe ikke stemte…
Det viste seg at vi hadde holdt tømmepumpeknappen inne så lenge på forrige tømminga et par dager før, at sikringa poppa ut, og dermed ble det ingen tømmings på vei til Kragerø den dagen. Kjipt. Samtidig var det meldt dårlig vær, det var derfor vi gikk inn… Gjestehavna var full og det å dra ut for å tømme tanken var det samme som at plassen ville bli tatt.
Vi løste det ved at Leif stakk ut grytidlig om morgenen i 7-tiden, jeg lufta Crazy og alt løste seg.

Et av de mast sympatiske trekk ved Kragerø er at de har en uteresturant der som heter “Tollboden”. Tollboden har tre menyer: Vanlig meny, barne meny og HUNDEMENY! Det er første gangen jeg har sett det EVER!
På menyen stod det 4 retter, husker ikke helt, men det var noe slik som:
En skål med vann: kr. 3,-
En grisehale: kr. 36,-
Ett griseøre: kr 39,-
Ett halvt griseøre: kr. 16,-

Endelig noen som har skjønt noe!

Nå er det tre dager siden jeg har blogget. Jeg har rett og slett ikke orket, denne forkjølelsen har slått meg helt ut, så jeg har nærmest lagt rett ut. Først i dag, onsdag føler jeg meg sånn noenlunde som menneske igjen.
På det verste, da hverken fikk sove om natta pga hoste, tett nese og knallhodepine – og ingenting hjalp, fikk jeg time hos legevakta i Kragerø. Det beste jeg kunne håpe på var å få noe hostemedisin som funka, slik at jeg ihvertfall fikk sove om natta. 7 våkenetter etterhverandre er ikke å spøke med.
Så jeg troppa opp til legen, han lytta, og kikka og stakk, og fant ut at dette var en virusforkjølelse, så noe antibiotika var ikke noe poeng. Og hostesaft ville han ikke skrive ut, så enden på visa var at jeg gikk derfra med beskjed om å være syk og holde senga og – så fikk jeg en sovepille! Én sovepille! “Fleiper du meg meg?”, sa jeg, “hva skal jeg med én sovepille?” Det er jo hosten som holder meg våken!
“Vel, du får ringe fastlegen din i morra”, sa han. Og det var det. Da sendte jeg lange tanker til den flaska jeg har hjemme med natte-hostemedisin, som jeg sparte på verre enn penga i banken, bare til nødsbruk. Antakelig trodde han jeg var en hostemedisinmisbruker. Jeg, som har ei slik flaske til den går ut på dato!
Men heldigvis forbarmet en god venn seg over meg, og delte litt av sin egen beholdning – og den natta sov jeg for første gang hele natta. Bare dét ble jeg et hakk bedre av.
Etter to netter med hostemedisin – ble jeg så mye bedre at jeg den tredje natta, ikke behøvde å ta den siste dråpen jeg hadde igjen. Jeg sov som et barn og våknet i dag – og føler meg virkelig 98% frisk. Litt hoste, litt halsgreie, men ellers i super form!

Det største problemet nå er at jeg ikke lengre har noen unnskyldning for å ikke ta morgenbad, pysete som jeg er!

Så ble det ferie da, til slutt. Alltid like vanskelig å finne på hvor man skal dra hvert år. Og i år var vi igjen tom for ideer, skulle vi dra på cruise? Eller på biltur til Vestlandet? Eller camping på fjellet?
Vel, det ble altså båt isteden, splitter ny cabincruiser med to lugarer, pantry på dekk, badetrapp og det hele.
Og vi som ikke kan en døyt om båt.
Vel alle må vel begynne en gang, så da valget falt på Agder Boat 880 TC, perfekt for vårt bruk. Ikke for stor, vekt ca 2500-3000 kg, 29 fot inkl badeplattform og med mange fine detaljer.

Det er ikke bare bare å gå fra landkrabbe til båtlivet. Læringskurven er stupbratt, og mange av erfaringene må man smertelig gjøre seg selv. Som båteier må man vær forberedt på hverdagsdrama hver dag, og mens det står på er det intenst. Som den dagen vi skulle legge ut fra seilbåten til min søster, i sterk vind, og feil tau som løsnet først (det var for dårlig fortøyd antakelig), og vi nesten tok båtsiden på seilbåten med ankeret vårt. Full mobilisering -alle mann til pumpene, for å si det slik, og vi til slutt greide å holde båten klar og komme oss ut.

Eller da vi kom inn til gjestehavna på Tjøme, skulle legge oss inntil med baugen først, slapp ut ankeret, og etter noen meter stod det bom fast. Dramaet da, midt ute i havna med et ankertau halveis ute, en vinsj som ikke ville hverken opp eller ned, i sterk vind og, ja dere kan vel tenke dere. Men det gikk bra det også. Da lærte vi hvor viktig det er å sjekke at vinsjen er godt nok skrudd til, det var vår vinsj nemlig ikke. Vi oppdaget dagen før at den drev og skrudde seg ut – og vi prøvde å tighte den til for hånd, men greide ikke å gjøre det godt nok. Så, da alt ble litt løst, oppstod det antakelig en skeivbelastning eller noe slikt, og stoppetappen på kabelaret knakk. Ups!

Da er det godt å ha en å ringe til! Vi er utrolig fornøyd med Agder Boat og Jan Petter Zonnenveld. Som har stilt opp både sent og tidlig for alle spørsmål, både små (som “hvor ligger putene til senga…) og store (“faen!!! hva skjer med vinsjen”).

Ikke bare bare å selge båt til grønnskollinger, som trenger hjelp til det meste.
Men Jan Petter har alltid stilt opp og vært utrolig hjelpsom. Ikke minst nå når vi ligger på gjestehavna på Rica Hotel Havna og venter på å få tilsendt nye deler til vinsjen.

Like viktig som å velge riktig båt er det å velge riktig forhandler, husk det!

Se flere bilder av båten vår her